Vi har testet snøfresere fra Duun, Globus, Dalen og Tokvam.
Vi har testet snøfresere fra Duun, Globus, Dalen og Tokvam.

Full fres med fire totrinnsfresere

Det blir fort lite snø igjen i bygda når fire norskproduserte totrinns snøfresere stiller til test. Vi har brøytet både framlengs og baklengs under varierte forhold med alle fire.

Publisert

Norske redskapsprodusenter kan snø. Det kan vi konstatere etter å ha gjennomført en test med fire totrinns snøfresere produsert i Norge. For når alt kommer til alt, er det knallgode fresere alle sammen. Ved å kjøre freserne i ulike værforhold og snømengder har vi funnet noen forskjeller. Det er spesielt en freser som utmerker seg.

V-freser eller totrinnsfreser?

Det er under utfordrende brøyteforhold at totrinnsfreseren kommer til sin rett.

I forkant av testen var vi i kontakt med alle de fire produsentene for å finne ut om vi skulle teste v-fresere eller totrinnsfresere. V-fresere står for mer enn halvparten av det totale antallet som blir produsert per år hos to av produsentene, men alle sier de har opplevd økende etterspørsel etter totrinnsfresere, spesielt de siste åra. Når vi ser tilbake på de to-tre siste vintrene, har det stedvis vært ganske utfordrende brøyteforhold, med både mildvær og kramsnø. Det er under slike forhold at totrinnsfreseren kommer til sin rett. På bakgrunn av dette har vi derfor valgt å teste totrinnsfresere.

Testet under alle forhold

Testen er gjennomført over en periode på seks uker i januar og februar 2021. Vi har kjørt freserne i tørr snø, i kram snø og i behandlet/hard snø. Sistnevnte vil si snø som har vært håndtert en gang før med fresere eller skuffe og som så har stivnet. For å få mest mulig homogen masse har vi kjørt snøen sammen i hauger, latt den ligge et par dager, for så å ta den igjen med freseren når haugen er hard.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Snøfreserne har fått kjørt seg i ulike typer snø og ulike omgivelser.</span>
Snøfreserne har fått kjørt seg i ulike typer snø og ulike omgivelser.

Alle freserne har gått i brøyting som spenner fra små og trange private gardsplasser og til ubrøytede skogsbilveier med større snømengder. Det er mulig å snu samtlige fresere slik at du kan rygge mens du freser. Dette er nyttig når du skal ta opp skogsbilveier eller frese bort snøhauger eller ranker. I tillegg har vi studert vedlikehold og smarte løsninger.

Samme traktor

All testing er gjort med den samme traktoren, en Valtra N154e med trinnløs transmisjon og vendbar førerplass (se Bedre Gardsdrift nr. 3/2021 for erfaringer fra prøvekjøring av traktoren). Trinnløs transmisjon gir de fordelene at vi kan holde kraftuttaksturtallet konstant og la traktoren styre hastighet ut fra belastningen. Det gjør det mulig å få en pekepinn på hvor tungt freserne går sett opp mot hverandre. For å teste dette har vi kjørt freserne på ubrøytede skogsbilveier og økt framdriftshastigheten helt til traktoren ikke klarer å holde turtallet oppe lengre. Under denne delen av testen er freserne er kjørt på samme vei, på samme dag og i samme snømengde. Vi kjørte på en overskyet dag for å unngå at temperaturen påvirket resultatet.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Vi kjørte en Valtra N154e med Twin-Trac. Tidligere modeller hadde rattet fastmontert på den ene siden av hytta. Nå sitter det på en slide.</span>
Vi kjørte en Valtra N154e med Twin-Trac. Tidligere modeller hadde rattet fastmontert på den ene siden av hytta. Nå sitter det på en slide.

Med vendbare førerplass i traktoren får vi full oversikt over freserne under rygging slik at vi kan følge med på hvordan de jobber. Det er gitt poeng etter hvor bra freseren gjør det på hvert av testpunktene. Punktene er delt inn i kategoriene til- og frakobling, innstilling, praktisk bruk, smarte løsninger og vedlikehold.

Sammenlignbare fresere

Spesifikasjonene vi ba om var at arbeidsbredden skulle være minst 2,5 meter uten kantvinge eller med innslått kantvinge. Vi satt også ei vektgrense på 1500 kg. I tillegg skulle freserne passe på en 150 hk traktor, og det måtte være mulig å kjøre både framover som slept og bakover til rygging. Vi ba også om gummihjul, hydraulisk kantvinge, sving på tuten, hydraulisk nedbrekk, kraftuttakstapp på 1 ¾ og trepunktsinnfesting.

Disse har vi testet

Det siste kravet var at freseren måtte være produsert i Norge, og de fire merkene vi har testet står for mesteparten av salget på snøfresere i Norge:

  • Dalen 2011: Produsert av Lid Jarnindustri i Norheimsund i Kvam, Vestland
  • Duun TFP 250: Produsert av Duun Indsustrier i Åsen i Levanger, Trøndelag
  • Globus GTF 255: Produsert av Herde Industrier på Nærbø i Hå, Rogaland
  • Tokvam THS 256 Flex: Produsert av Tokvam på Reinsvoll i Vestre Toten, Innlandet

    Disse fire vil bli presentert mer inngående her de neste dagene.

    PS: Vi har tidligere hatt en brukerundersøkelse på V-fres, men det er snart ti år siden nå. Abonnenter har tilgang til denne i det digitale arkivet vårt.
Powered by Labrador CMS