Matavfall kan både forvandles til biogass og HVO-diesel. Foto: Colourbox
Matavfall kan både forvandles til biogass og HVO-diesel. Foto: Colourbox

Strøm er ikke løsningen

LEDER: I skrivende stund kniper russerne igjen gassledningene som en trassig toåring som ikke vil prøve potta.

Publisert

I skrivende stund kniper russerne igjen gassledningene som en trassig toåring som ikke vil prøve potta. Likevel mener vi at gass og avfall heller enn strøm er veien å gå som drivstoff for framtidige landbruksmaskiner. Det er det flere grunner til.

Politikerne har satt som mål at det bare skal være salg av nullutslippsbiler fra 2025 og at sokkelen skal elektrifiseres. En elektrifisering av maskinparken i landbruket vil legge enda mer press på et overbelastet strømnett.

«Men kan ikke bøndene legge solcellepanel på de store låvetakene og hente gratis strøm der?», hører vi mange spørre. Jo visst kan bønder bidra med egen strømproduksjon, men den strømmen kommer ikke den elektriske traktoren til gode. For traktoren skal brukes på dagtid når panelene produserer strøm. Og når bonden trenger å lade den, er det dårlig futt i solcellepanelene.

Da har vi heller ikke snakket om ladetid og brukstid. De fleste elektriske maskiner vi har omtalt de siste åra, har en brukstid på fire-fem timer. Ladetiden er gjerne like lang. Det holder fint for en minilaster som kun er i bruk under fôringa, men for en traktor i våronna rekker det knapt til formiddagsskiftet. Da må plutselig bonden doble traktorparken for å ha en traktor tilgjengelig til hele arbeidsdagen.

Elektriske traktorer har riktignok en funksjon, spesielt inn mot det offentlige hvor miljøkrav er en del av anbudskonkurransene, men noen landbrukstraktor er de ikke. De lar fortsatt vente på seg. Da har vi mer tro på å velge avfall som drivstoff, enten i form av biogass eller HVO-diesel. Da kan bonden fylle tanken i løpet av noen minutter både klokken 11, 16 og 21 uten at trafoen i nabolaget ryker.

Som solenergi kan også biogass produseres på garden. Vi ser en fornyet interesse for nettopp biogass, både fra landbruket selv og andre næringer. Vi har fått flere store, sentraliserte anlegg som kan ta imot avfall både fra primærnæringene og matavfall fra husholdninger. Samtidig har det kommet flere nysatsinger inn mot gardsanlegg. Men gassdrevne traktorer krever store investeringer, og det er ikke gjort i en fei å skifte ut de mange traktorene rundt omkring. Det kan være at det er bedre at vi lar storbilene få kjøre på biogassen.

HVO-diesel kan du derimot ta i bruk allerede i dag. Dette er en biodiesel som ikke legger krav på jordbruksland, men som kan framstilles av alle typer biologisk avfall. Slakteavfall og brukte frityroljer er noe av det som har vært tatt i bruk.

HVO-diesel er heller ikke nytt, og kjøper du en ny Valtra, blir den tanket opp med HVO på fabrikken. Når det likevel ikke er mer utbredt, handler det selvsagt om penger. HVO-diesel er dyrere å produsere, og paradoksalt nok har HVO-diesel blitt avgiftsbelagt slik at den nå er dyrere enn fossil diesel.

Her må politikerne på banen. Stimuler til bruk av mer HVO-diesel. Det er sunt både for klimaet, lommeboka til bonden og ikke minst strømnettet.

Powered by Labrador CMS