Det koster å være kar

I denne utgaven presenterer vi som vanlig årets traktoroversikt, og sammenligner vi årets med fjorårets liste, ser vi fort at prisene følger resten av prisstigningen i samfunnet og vel så det. Ser vi på prisene fem år tilbake, har listeprisen for enkelte modeller økt med 50 prosent.

Nå er riktignok traktorpriser et kapittel for seg selv. Vi har listepris, rettledende pris, kampanjepris og kundepris. Men selv om vi tar utgangspunkt i prisen du faktisk betaler, er det ikke til å komme unna at prisene har steget, og til dels kraftig. Hvorfor er det slik?

Svaret har mange fasetter. I år har selvsagt koronakrisen spilt inn. Svak krone og sterk euro har gjort sitt. Bransjen holdt lenge igjen og solgte av lageret, men før eller siden må jo nye traktorer bestilles inn. Da koster det om valutaen ikke er i vår favør.

Et annet kostnadsdrivende aspekt er utviklingskostnadene, både for å være først ute med banebrytende teknologi og for å kunne møte strengere utslippskrav. Traktorer får stadig mer avanserte komponenter, som koster penger både å utvikle og å montere. Og motoren har gått veien fra steg I til steg V, ikke uten betydelige kostnader det heller. Men gevinsten har også vært stor. Dagens traktorer har fått redusert utslippet av NOx og partikler med over 95 prosent. Da er det kanskje ikke videre reduksjon vi bør etterstrebe nå, men det betyr neppe at det blir mindre penger brukt på utvikling, bare at de flyttes til andre felt.

Men at traktorer i Norge koster flesk, handler ikke bare om korona, kronekurs og utviklingskostnader. Det varierer hvor mye utstyr du finner i en standard traktor, men de fleste har ei omfattende tilleggsliste som vi i Norge er flinke til å krysse av det meste på. Det kan fort fordyre traktoren med flere hundre tusen kroner.

Det er ikke til å stikke under stol at det finnes de som har mer utstyr enn de vet å benytte seg av. Klart det er fint og gjevt, men hvis du faktisk ikke utnytter mulighetene som ligger i teknologien, kunne du like gjerne pløyd ned pengene. Det betyr ikke at vi mener slikt utstyr er bortkastet. Tvert imot er vi av den oppfatning at det har potensial til både å gjøre hverdagen enklere og drifta mer effektiv, men det forutsetter at du setter deg inn i innstillinger og bruker tid på å lære deg systemene.

Og hvis du ikke har bruk for dem, hvis du kjører en traktor der du vet at det meste av finessene ligger ubrukt, så velg annerledes neste gang. Invester heller penger i noe som bringer drifta framover enn i å utstyre traktoren til ære for naboen.

Så ja, traktor er dyrt, men akkurat hvor dyrt, det avgjør du til en viss grad selv.

Se hva du kan lese om i Bedre Gardsdrift 10/2020

Tidligere lederartikler

• Skjerpings, Agrovisjon!

  LEDER: Er rogalendinger redde for framandfolk? Vi kan ikke helt skjønne hvorfor de ellers insisterer på å gjøre så lite av landbrukets store happening i regionen.

• Kobberlinjene som ikke vil forsvinne

  LEDER: Problemet denne gangen er ikke at telefonforbindelsen blir borte, men at ledningene ikke blir borte.

• Strøm er ikke løsningen

  LEDER: I skrivende stund kniper russerne igjen gassledningene som en trassig toåring som ikke vil prøve potta.

• På landbrukets premisser

  LEDER:«Landbruket er en bransje de færreste forstår.» Sitatet falt under Potato Scandinavia, da som en kommentar til maskinbransjen, men utsagnet kunne like gjerne handlet om landbruket som helhet.

• Derfor setter vi stopp for jordleieprisene

  LEDER: Bedre Gardsdrift har publisert og kommentert jordleieprisene i en årrekke, men i år vil du ikke lenger finne dem hos oss.

• Vi kikker under panseret

  LEDER: Det som er interessant når du foretar slike tester og sammenligninger som Bedre Gardsdrift gjør regelmessig, er at det tegner seg et bilde – og det er ikke alltid det bildet vi hadde ventet oss.