Redskapsstyring kan være kostbart, men for noen vil det være en investering som kan betale seg i lengden.
Foto: Magnus Mo Opsahl
Når setteren tar styringa
Alle som har satt poteter i sidehelling vet hvor mye en potetsetter kan skli ut. Egen GPS-kule på setteren kan være løsningen, både på ny og gammel setter.
Radkulturer,
som poteter, er blant de produksjonene hvor du har mest igjen for bruk av
autostyring og andre presisjonsverktøy. Har du et langt smalt skifte hvor du
får klemt inn en setterbredde mer enn du ville klart på frihånd, betyr det
ekstra kroner i kassa. Dess større verdi avlinga har, dess viktigere er
arealutnyttelsen. Men hva hjelper det at traktoren går rett hvis sidehelling
gjør at setteren sklir nedover?
Aktiv
og passiv styring
Det
er flere måter å løse problemet med sladdende potetsettere på. Om du ikke er så
pertentlig, kan du
kompensere med rattet på
egenhånd, men om du først har brukt 100 000 kroner og oppover på
presisjonsutstyr, burde jo GPS-en kunne gjøre jobben.
Vi
skiller mellom aktiv og passiv redskapsstyring. Begge typene krever ei separat antenne på redskapen, naturlig
nok. I tillegg sitter det ei antenne på traktoren for at systemet skal vite
hvor traktor og redskap befinner seg i forhold til hverandre.
Korrigerer
traktor eller redskap
Den
aktive redskapsstyringa krever i tillegg at redskapen har mulighet til å
korrigere egen posisjon. På en potetsetter betyr det da enten sving på draget,
sving på bærehjula eller en kombinasjon av de to. En passiv redskapsstyring
sender bare et signal til autostyringa i traktoren slik at traktoren justerer
seg ut fra hvordan redskapen ligger. Om setteren sklir nedover, vil en passiv
redskapsstyring sende traktoren opp på oversida av linja. En aktiv redskapsstyring
vil holde traktoren på linja, men bruke bærehjul eller drag til å holde
setteren på rett plass. Om ikke det er nok, vil også en aktiv redskapsstyring
justere posisjonen til traktoren som en siste utvei.
LES OGSÅ:
