Regenerativt landbruk for de få

Regenerativt landbruk går blant annet ut på at drifta på garden ivaretar, utvikler og forbedrer jorda og økosystemet rundt samtidig som bonden skal ha best mulig livskvalitet og økonomi. Hvem liker vel ikke det?

Hva er regenerativt landbruk

Å drive regenerativt er ingen fast metode, men et tankemønster som ser garden som en helhet. Det er en prosess du som bonde må jobbe kontinuerlig med. 

Å oppnå målene i regenerativt landbruk er langt enklere med en variert produksjon, men det er dessverre ikke realiteten på et gjennomsnittlig norsk gardsbruk i dag. Landbruket har gått fra garder med to sauer, fire griser, ti høner, korn, gras og noen rader med grønnsaker til større og mer spesialiserte produksjoner.

Utfordringer med fordelingen

Mye areal blir i dag drevet som intensiv planteproduksjon med korn, potet eller grønnsaker. Disse gardsbrukene har ikke nødvendigvis egne beitedyr eller annen tilgang på husdyrgjødsel, noe som kan være en vesentlig faktor i tanken om et regenerativt landbruk. Det er nok enklere å drive etter det regenerative prinsippet for deg som har dyr på garden enn for deg som kun har planteproduksjon. 

For å oppnå eller ivareta tanken om et regenerativt landbruk, men samtidig drive jordbruk i den skalaen vi gjør i dag, kunne det i teorien vært aktuelt å byttelåne jord mer enn tidligere. Dessverre hjelper det lite om naboen også driver med planteproduksjon, slik vi gjerne ser de stedene der det dyrkes korn og potet.

Hvem skal ta kostnaden

Landbruket har ikke blitt til hva det er i dag fordi vi gardbrukere har ønsket det. Det har blitt slik av politiske og økonomiske valg som er tatt de siste generasjonene. Kanaliseringspolitikken har gitt oss korn og grønnsaker på flatbygda og ku og sau i dalsøkk og på fjell. Bra for matproduksjonen, dårlig for jordhelsa.

I utgangspunktet er Bedre Gardsdrift positive til alle tiltak som er bra for både mennesker, dyr, klima og miljø. Spørsmålet er til hvilken pris og hvem som skal ta den ekstra kostnaden i de tilfellene der det er du som bonde får merkostnaden. Regenerativt landbruk er et fint, men for mange uoppnåelig, prinsipp.

Hun økte avlingen med regenerativt landbruk

Fem–seks år etter at de la om til regenerativt, får de finske bøndene bedre byggavlinger enn før. Dessuten blir bygget til bedre vodka, mener hovedkunden Koskenkorva.

Fokhol gård baserer seg på naturlig kretsløp

Åtte forpaktere, en arbeidshest som faktisk er hest, og kjøtt-, melk- og planteproduksjon i skjønn forening. Fokhol i Stange er ikke som andre garder.

Lønnsomheten gikk fra topp til bunn

2022 ble et toppår for Pål Kristian Ormstad, mens 2023 er det hittil verste året. Dette viser noe av utfordringen i kornproduksjon. Det kan være store svingninger og en enorm forskjell i lønnsomhet fra år til år.