Lærlingene Heikel Nordli, Arne Syver Degnes, Eivind Eriksen og Mikkel Henriksen er i gang med første kurs. De er godt fornøyde med læringsutbytte.
Lærlingene Heikel Nordli, Arne Syver Degnes, Eivind Eriksen og Mikkel Henriksen er i gang med første kurs. De er godt fornøyde med læringsutbytte.

For landbruksmekanikeren er ingen dag lik

Landbruksbransjen har i lang tid hatt behov for flere mekanikere. Nå jobber Traktorbransjens Opplæringskontor med å få flere til å velge denne yrkesretningen.

Publisert

Det er mangel på både lærlinger og mekanikere i landbruksbransjen. Når det er for lite ferdig utdannede mekanikere, sitter du igjen med ett alternativ, og det er å få inn flere lærlinger. Men da må rekrutteringa begynne tidlig nok.

Antallet som søker seg inn på VG1 TIF, også kjent som mekken, og videre til VG2 arbeidsmaskiner, må opp. Traktorbransjens Opplæringskontor begynner rekrutteringa allerede på ungdomsskolen, men veien fra ungdomsskolen til ferdig utdannet landbruksmekaniker er lang, og det er sterk konkurranse fra andre bransjer. I visse områder forsvinner det mange potensielle lærlinger til andre bransjer rett fra videregående.

Ola Østby, Martin Dalsberget og Robert Skålerud hos Traktorbransjens opplæringskontor ønsker seg flere lærlinger.
Ola Østby, Martin Dalsberget og Robert Skålerud hos Traktorbransjens opplæringskontor ønsker seg flere lærlinger.

– Det eneste vi får gjort er å markedsføre faget på en god måte. Vi deltar på utdanningsmesser på ungdomsskoler slik at flest mulig tiendeklassinger søker seg inn på VG1 TIF. Hvis noen er usikre, kan vi tilby hospitering hos en av medlemsbedriftene våre. Vi er også ute hos VG1 for å vise bilder, video og info om hva faget innebærer før de skal søke VG2. Interessen er relativt bra, sier Robert Skålerud, daglig leder i Traktorbransjens Opplæringskontor.

Sliter i Rogaland og Trøndelag

Det er stort sett er ungdommer fra bygda eller de som har tilknytning til landbruket som viser interesse. Noen av disse har kanskje en gard å overta, og noen år etter fullført fagbrev går de over i gardslivet. Dette, samt lekkasjer til andre bransjer, er en utfordring.

– Stort sett klarer vi å skaffe lærlinger til medlemsbedriftene, men vi kunne hatt flere lærlinger, sier Robert.

Mangelen på lærlinger er mest prekær i Trøndelag og Rogaland. Per dags dato har de få medlemsbedrifter i de to fylkene.

Opprinnelig var gamle Oppland hovedområdet til opplæringskontoret. Med tiden har det ballet på seg, og i dag dekker de Innlandet, Viken, Oslo, Vestland, Vestfold og Telemark, samt Møre og Romsdal. Robert utelukker ikke at det kan være aktuelt å utvide til andre fylker, men da trengs det medlemsbedrifter og flere ansatte.

Derfor bør du bli landbruksmekaniker

Martin Dalsberget er en av opplæringskonsulentene. Han er relativt fersk i jobben, men han har vært mekaniker i mange år. Han trekker fram allsidighet som den største grunnen til å bli landbruksmaskinmekaniker. Den ene dagen gjør du servicer, neste dag er det grasutstyr, og dagen etter det består kanskje av reparasjon på en tresker. Du blir også god på teknikk.

– Det er lite komponentbytter i motsetning til mange andre bransjer. Ikke alle traktoreiere kan vente tre-fire dager på en ny del. I mange tilfeller handler det om å få ting til å fungere slik at kunden får kjørt, og det krever god teknikkforståelse, sier Martin.

Han forteller også at mange verksteder er flinke til å tilpasse arbeidshverdagen.

– Noen ønsker å jobbe mest inne og andre vil ut, noen liker elektronikk og andre liker større mekaniske reparasjoner. Å være landbruksmekaniker er mer enn bare spett og slegge. Det er fortsatt mye mekanisk, men det blir mer og mer data og diagnostisering. GPS og autonome kjøretøy kommer også til å bli en del av hverdagen for en landbruksmaskinmekaniker. Du kan spisse kompetansen din, og du får stort sett gjøre det du ønsker, sier Martin

Underveis i læretida

Opplæringskontoret flyttet inn i nye lokaler i Hunndalen i fjor. I tillegg til klasserommet har de blant annet en øvingshall med plass til maskiner.
Opplæringskontoret flyttet inn i nye lokaler i Hunndalen i fjor. I tillegg til klasserommet har de blant annet en øvingshall med plass til maskiner.

På hovedkontoret i Hunndalen sitter det fem personer. Tre av dem er opplæringskonsulenter som reiser ut til medlemsbedriftene og har ansvaret for rundt 100 lærlinger som skal bli landbruksmekanikere.

– Oppfølging underveis i læretida er viktig. Opplæringskonsulentene har samtaler med lærlingene om den faglige utviklingen, men det er også fokus på det sosiale, trivsel og interessen for faget. Skulle det være faglige utfordringer, er ikke karene i opplæringskontoret sene om å hive på seg kjeledressen og bistå på verkstedgulvet, sier Robert.

I løpet av læretida skal lærlingene igjennom to faglige kurs. Første året blir det en del repetisjon fra videregående, mens kursinnholdet videre blir tilpasset etter ønske fra medlemsbedriftene. Det kan for eksempel være behov for mer kunnskap innen hydraulikk, elektronikk, diagnose eller etterbehandlingssystem.

7 grunner til å bli landbruksmekaniker

1. Du får jobbe mens du utdanner deg.

2. Du kommer inn i et miljø med andre med samme interesse.

3. Ingen arbeidsdag er lik.

4. Du får jobbe med maskinteknikk.

5. Du kommer inn i en bransje med kontinuerlig utvikling på teknikkfeltet.

6. Du er ettertraktet. Det er stor etterspørsel etter mekanikere i bransjen.

7. Hvis du har odel og skal ta over garden, får du kunnskap som er nyttig å ha med seg i drifta.

Powered by Labrador CMS