Lærlingene Heikel Nordli, Arne Syver Degnes, Eivind Eriksen og Mikkel Henriksen er i gang med første kurs. De er godt fornøyde med læringsutbytte.Magnus Sørlie
For landbruksmekanikeren er ingen dag lik
Landbruksbransjen har i lang tid hatt behov for flere mekanikere. Nå jobber Traktorbransjens Opplæringskontor med å få flere til å velge denne yrkesretningen.
Det er mangel på både lærlinger og mekanikere i
landbruksbransjen. Når det er for lite ferdig utdannede mekanikere, sitter du
igjen med ett alternativ, og det er å få inn flere lærlinger. Men da må rekrutteringa
begynne tidlig nok.
Antallet som søker seg inn på VG1 TIF, også kjent som
mekken, og videre til VG2 arbeidsmaskiner, må opp. Traktorbransjens
Opplæringskontor begynner rekrutteringa allerede på ungdomsskolen, men veien fra
ungdomsskolen til ferdig utdannet landbruksmekaniker er lang, og det er sterk
konkurranse fra andre bransjer. I visse områder forsvinner det mange
potensielle lærlinger til andre bransjer rett fra videregående.
Ola Østby, Martin Dalsberget og Robert Skålerud hos Traktorbransjens opplæringskontor ønsker seg flere lærlinger.Magnus Sørlie
– Det eneste vi får gjort er å markedsføre faget på en
god måte. Vi deltar på utdanningsmesser på ungdomsskoler slik at flest mulig tiendeklassinger søker seg inn på VG1 TIF. Hvis noen er usikre, kan vi tilby
hospitering hos en av medlemsbedriftene våre. Vi er også ute hos VG1 for å vise
bilder, video og info om hva faget innebærer før de skal søke VG2. Interessen
er relativt bra, sier Robert Skålerud, daglig leder i Traktorbransjens Opplæringskontor.
Sliter i Rogaland og Trøndelag
Det er stort sett er ungdommer fra bygda eller de som har
tilknytning til landbruket som viser interesse. Noen av disse har kanskje en
gard å overta, og noen år etter fullført fagbrev går de over i gardslivet. Dette,
samt lekkasjer til andre bransjer, er en utfordring.
– Stort sett klarer vi å skaffe lærlinger til medlemsbedriftene,
men vi kunne hatt flere lærlinger, sier Robert.
Mangelen på lærlinger er mest prekær i Trøndelag og
Rogaland. Per dags dato har de få medlemsbedrifter i de to fylkene.
Opprinnelig
var gamle Oppland hovedområdet til opplæringskontoret. Med tiden har det ballet
på seg, og i dag dekker de Innlandet, Viken, Oslo, Vestland, Vestfold og Telemark,
samt Møre og Romsdal. Robert utelukker ikke at det kan være aktuelt å utvide
til andre fylker, men da trengs det medlemsbedrifter og flere ansatte.
Derfor bør du bli landbruksmekaniker
Martin Dalsberget er en av opplæringskonsulentene. Han er
relativt fersk i jobben, men han har vært mekaniker i mange år. Han trekker
fram allsidighet som den største grunnen til å bli landbruksmaskinmekaniker.
Den ene dagen gjør du servicer, neste dag er det grasutstyr, og dagen etter det
består kanskje av reparasjon på en tresker. Du blir også god på teknikk.
– Det er lite komponentbytter i motsetning til mange
andre bransjer. Ikke alle traktoreiere kan vente tre-fire dager på en ny del. I
mange tilfeller handler det om å få ting til å fungere slik at kunden får
kjørt, og det krever god teknikkforståelse, sier Martin.
Han forteller også at mange verksteder er flinke til å
tilpasse arbeidshverdagen.
7 grunner til å bli landbruksmekaniker
1. Du
får jobbe mens du utdanner deg.
2. Du
kommer inn i et miljø med andre med samme interesse.
3. Ingen
arbeidsdag er lik.
4. Du
får jobbe med maskinteknikk.
5. Du
kommer inn i en bransje med kontinuerlig utvikling på teknikkfeltet.
6. Du
er ettertraktet. Det er stor etterspørsel etter mekanikere i bransjen.
7. Hvis
du har odel og skal ta over garden, får du kunnskap som er nyttig å ha med
seg i drifta.
– Noen ønsker å jobbe mest inne og andre vil ut, noen liker
elektronikk og andre liker større mekaniske reparasjoner. Å være
landbruksmekaniker er mer enn bare spett og slegge. Det er fortsatt mye
mekanisk, men det blir mer og mer data og diagnostisering. GPS og autonome
kjøretøy kommer også til å bli en del av hverdagen for en
landbruksmaskinmekaniker. Du kan spisse kompetansen din, og du får stort sett
gjøre det du ønsker, sier Martin
Underveis i læretida
På hovedkontoret i Hunndalen sitter det fem personer. Tre
av dem er opplæringskonsulenter som reiser ut til medlemsbedriftene og har ansvaret
for rundt 100 lærlinger som skal bli landbruksmekanikere.
Opplæringskontoret flyttet inn i nye lokaler i Hunndalen i fjor. I tillegg til klasserommet har de blant annet en øvingshall med plass til maskiner.Magnus Sørlie
– Oppfølging underveis i læretida er viktig.
Opplæringskonsulentene har samtaler med lærlingene om den faglige utviklingen,
men det er også fokus på det sosiale, trivsel og interessen for faget. Skulle
det være faglige utfordringer, er ikke karene i opplæringskontoret sene om å
hive på seg kjeledressen og bistå på verkstedgulvet, sier Robert.
I løpet av læretida skal lærlingene igjennom to faglige
kurs. Første året blir det en del repetisjon fra videregående, mens kursinnholdet
videre blir tilpasset etter ønske fra medlemsbedriftene. Det kan for eksempel
være behov for mer kunnskap innen hydraulikk, elektronikk, diagnose eller etterbehandlingssystem.