Færre og færre bønder med kyr i lausdrift klarer å tilfredsstille beitekravet. Foto: colourbox.com
Færre og færre bønder med kyr i lausdrift klarer å tilfredsstille beitekravet. Foto: colourbox.com

Vanskelig å overholde beitekravet

Bønder i de tre nordligste fylkene har problemer med å oppfylle kravet om beite- og mosjonskravet i sommerhalvåret.

Publisert

Nå er det sikkert ikke lettere andre steder i landet, men forsker Grete Jørgensen ved NIBIO og hennes kolleger ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) har sett på driftsutfordringene med beite i lausdriftsfjøs i Nordland, Troms og Finnmark. I fjor sendte de ut et spørreskjema til alle registrerte mjølkeprodusenter i de tre fylkene. Målet med undersøkelsen var å finne noen praktiske løsninger som kunne bidra til at flere kyr kom på beite. I Norge er det lovfestet at voksne mjølkekyr i lausdrift skal gis tilgang til beite og mosjon i minimum åtte uker i løpet av sommerhalvåret.

Planlegg beiteområdene før du bygger fjøs!

Det viste seg at den viktigste begrensende faktoren for å oppfylle beitekravet, var tilgangen på egnede arealer i nær tilknytning til fjøset.

– Det er dessverre en gjengs oppfatning at lausdrift, store besetninger og bruk av mjølkerobot gir store utfordringer kombinert med beite, sier Jørgensen.

Mange lausdriftsfjøs med robot er bygd uten at det er lagt til rette for beiting eller utendørs luftearealer for dyrene. Det medfører en del praktiske utfordringer med å overholde kravet om utendørs mosjon. De nye strukturendringene har også medført at besetningene begynner å bli så store at det er vanskelig å finne godt nok beite i nærheten av fjøset. De fleste større norske mjølkebruk har innmarka og beiteområdene sine spredt rundt på små, leide arealer. Belastningen fra både dyretråkk og maskinkjøring på de gårdsnære arealene kan derfor bli stor, og det er utfordrende å opprettholde stabile grunnforhold samtidig som arealet skal gi gras til beite og framtidige avlinger.

Ofte er veier i veien

Enden på visa blir at flere bønder ikke tør å prøve på å oppnå beitekravet, men heller belager seg på dispensasjoner fra mosjonskravet og krever omarbeiding av paragrafen.

Veger og andre fysiske hindringer som skiller fjøs og beite kan by på utfordringer for mange som prøver å overholde kravet.

– I dag blir fjøs godkjent på tegnebrettet, uten tilgang til beiteområder rund bygningen. Her har myndigheter, fjøsplanleggere, selgere og rådgivere en stor jobb å gjøre. Det må bli en større bevissthet rundt gode driftsløsninger for beitetilgang allerede i planleggingen av nybygg.

En luftegård er bedre enn ingenting

I unntakstilfeller hvor det ikke er mulig å få til beite for dyra, tillater forskriftene luftegård som alternativ hvor dyrene sikres mulighet for fri bevegelse og mosjon utendørs. Det er viktig at luftegården er stor nok til at dyr som er lavt på rangstigen har mulighet til å komme unna dyr av høy rang, og at alle har tilgang til skygge, fôr og vann.

Flere av bøndene som svarte på spørreundersøkelsen til NIBIO, mente luftegårder er bedre enn ingenting, men at det ikke er en god erstatning for beite. De poengterte at det ikke gir mulighet til grønt beite og at luftegården lett blir opptråkket og grisete. De mente også at dyra får beveget seg mindre enn på et beite og at mosjonskravet dermed ikke blir overholdt.

Likevel kan tilgang til et uteareal med et variert underlag og innhold være positivt for kyrnes velferd.

Må spre det glade budskapet om beitings fortreffelighet

Som en følge av utfordringene med tilrettelegging for beite, spør enkelte seg om beite er nødvendig og etterlyser dokumentasjon på de positive effektene.

– Det finnes ingen grunn til å tvile på den forskningsbaserte bakgrunnen for beite- og mosjonskravet. Effekten er dokumentert, men denne kunnskapen har ikke nådd ut til bønder, rådgivere og byggeplanleggere. Kun gjennom god spredning av den forskningsbaserte kunnskapen kan vi oppnå en felles forståelse for at beite er viktig og positivt. Beitende kyr brukes ofte i markedsføringen av meieriprodukter, men bruken av beite i praksis må opprettholdes for at Norge også i framtiden kan kalle seg det landet i Europa med best dyrevelferd for mjølkekua, avslutter Jørgensen.

Relaterte artikler

Powered by Labrador CMS