Slutter pengene å vokse på trær?
LEDER: Vi har nå flere år bak oss med høye tømmerpriser og høy avvirkning, men ingenting varer evig.
Til og med oktober er det hogd ca. 11,5 millioner kubikkmeter i Norge, og vi ligger godt an til å slå fjorårets rekord på 12,5 millioner m³. Det er fortsatt under halvparten av den årlige tilveksten, men denne gullalderen kan ikke vare evig.
Flere faktorer spiller inn
Krigen i Ukraina har redusert tilgangen på tømmer i Europa. Russland alene eksporterte årlig 8-10 millioner m³ tømmer, og det meste gikk til trefiberindustrien. Derfor har fabrikkene, særlig i Sverige, vært sultne på norsk massevirke. Høye priser på gass og strøm har medført rekordpris på fyringsflis av tørrgran og løvtre. Pågangen etter sagtømmer har også vært stor, ikke bare på grunn av krig, men også på grunn av branner og insektangrep ute i verden.
Tømmeret går ut av landet
I Norge er det nå reduksjoner i både byggebransjen og trelastmarkedet. Eksport har derfor vært redningen for å selge både tømmer og materialer. De store, svenske fiberfabrikkene kjøper alltid mye norsk massevirke fra Østlandet, nærmere 1,5 millioner m³ årlig, men de siste åra har også sagbrukene i Sverige ropt høyt etter norsk tømmer.
Tidligere i år fryktet sagbrukene i Kongsvinger-området for tømmermangel, samtidig som tømmeret fra Kongsvinger kommunes egen skog ble kjørt over til Sverige. Forklaringen var prisen. De svenske kjøperne betalte 15 prosent mer enn de norske, og Kongsvinger kommune ville ha inn flest mulig kroner. Skogeiere flest ville nok gjort det samme.
Kan få store ringvirkninger
Valutakursen i år gjorde nok utslaget, men tendensen er urovekkende. Hvis norske sagbruk må betale altfor høy pris for tømmer, men sliter med å få solgt materialer, blir det fort røde tall i regnskapet. I lengden kan mindre, norske sagbrukskonsern bli utkonkurrert av større, svenske bolag.
Også Norge hadde tidligere en omfattende trefiberindustri, men mye av den er nå borte. Det var gjerne litt for små og ensartede fabrikker, som var sårbare for svingninger i markedet. Etter flere år med underskudd gikk de konkurs, eller de ble kjøpt opp av svenske konsern som snart la dem ned. Deretter har svenskene økt kapasiteten tilsvarende i fabrikkene i hjemlandet. Norske skogeiere får fortsatt avsetning på tømmeret, som eksporteres med lastebil, tog og skip. Men den lokale verdiskapningen, fra videreforedlingen av tømmeret, den har vi mistet.
La oss håpe på snarlig vekst i byggebransjen, slik at det igjen blir økt avsetning på totom-fire.
