Tatt på senga, hvert år

Milevis med strømlinjer strekker seg over det ganske land. I sentrale strøk er en del av strømnettet gravd ned under bakken, men i mer rurale strøk er de fleste linjene fortsatt å finne over bakkenivå. Flere av traseene på landsbygda er stedvis også ganske gjengrodd. Småtrær står og trykker under linjene og store trær står rett ved siden av trådene. Dette kombinert med mye snø og milde temperaturer kan bety regelmessige strømbrudd for mange.

Det går ikke bare ut over lyset i stua. Et langvarig strømbrudd kan være kritisk for de som har husdyr. Spesielt de som driver med produksjoner som fjørfe, gris og mjølkeku er avhengige av å ha strøm 24 timer i døgnet, sju dager i uka. Både mjølkeroboter, fôringsanlegg, ventilasjonsanlegg, oppvarming og dataen i fjøskontoret blir satt ut av spill om strømmen går.

Driver du med husdyrhold, er det krav om å ha nødstrømsaggregat eller eventuelt å kunne skaffe det innen et visst tidsrom. Men hvor ofte er det akseptabelt å måtte dra fram aggregatet? Ikke er det gratis heller. Det koster både i arbeidstid og drivstoff, og har du traktoraggregat, løper timene på traktoren. Det fører til mer styr uansett hvordan du ser på det, og de fleste gardbrukere har nok å gjøre som det er.

Strømmen i dag er billig. Nettleia er derimot en annen sak. Det er den som drar opp prisen på strømregninga. Nettleia går blant annet til å drifte og vedlikeholde strømnettet, men når du ser tilstanden på enkelte linjer i Norge, kan du begynne å lure på hvor mye som faktisk går til vedlikehold. Det er nesten rart det ikke er flere strømbrudd. Det er tydelig at strømselskapene vil tjene mest mulig penger. Mildværet kommer hvert eneste år, når våren nærmer seg, men det kan også skje i løpet av vinteren. Da lener trærne, tunge av snø, seg inn på linja. Til slutt knekker de og faller over ledningen. Rydding av traseer i forkant av vinteren kunne spart mange for mye hodebry. Det gjelder ikke bare for gardbrukere, men også andre næringer og boliger i bygdene. Bedre føre var enn etter snar. Hadde det vært mottoet til strømleverandøren, ville det vært færre strømbrudd i de mest utsatte områdene. I stedet blir de tatt på senga hvert år.

Se hva du kan lese om i Bedre Gardsdrift 1/2021

Tidligere lederartikler

• Derfor skriver vi så mye om EU-kontroller

  Den som har lest Bedre Gardsdrift fast de siste månedene, har fått med seg at vi har skrevet en rekke artikler om EU-kontroll for traktor, eller periodisk kjøretøykontroll (PKK) som det egentlig heter.

• Etternølerne faller akterut

  LEDER: For både gardbrukere og rådgivere vil det bli stadig viktigere å holde seg oppdatert, enten det er gjennom konferanser, messer eller fagblad som dette.

• Klagestorm i et vannglass

  LEDER: Fra kontrollmyndighetenes side begynner ting å falle på plass når det gjelder ordningen for periodisk kjøretøykontroll (PKK) på traktor. På andre siden av bordet sitter de som skal bli kontrollert. Og her er det liv i leieren.

• Skjerpings, Agrovisjon!

  LEDER: Er rogalendinger redde for framandfolk? Vi kan ikke helt skjønne hvorfor de ellers insisterer på å gjøre så lite av landbrukets store happening i regionen.

• Kobberlinjene som ikke vil forsvinne

  LEDER: Problemet denne gangen er ikke at telefonforbindelsen blir borte, men at ledningene ikke blir borte.

• Strøm er ikke løsningen

  LEDER: I skrivende stund kniper russerne igjen gassledningene som en trassig toåring som ikke vil prøve potta.