Når den ene krisen avløser den neste, går det ut over matsikkerheten.

Her er så underligt …

LEDER: Det har vært en merkelig tid å være gardbruker de siste åra. Vi ser oss rundt og ser så mange tapte muligheter.

Alle disse som skulle trukket i samme retning som bonden, synes å trekke i alle andre retninger.

2017 var et vått år for mange, og 2018 ble den verste tørkesommeren på lenge, en tørke som rammet store deler av verden. Flere tok til orde for å bygge opp et beredskapslager av korn, men myndighetene så seg ikke råd til det.

Så kom pandemien, og vi fikk for første gang på flere tiår oppleve stengte grenser og tomme butikkhyller. Endelig skjønte det norske folk hvor viktig bonden er for matsikkerheten, en unik mulighet til å løfte bondens anseelse og ikke minst inntekt. Bondens eget faglag mente derimot det var det perfekte tidspunkt å mane til moderasjon.

Alle disse som skulle trukket i samme retning som bonden, synes å trekke i alle andre retninger.

Samtidig kjemper veganere og dyrevernere for en reduksjon i norsk matproduksjon når de vil svine- og fjørfebransjen til livs. Dyrevernalliansen går aktivt ut og advarer mot ost og melk fra Tine, mot Norturas Prior- og Gildeprodukter. Tine svarer med å satse på plantedrikk, og Nortura skal selge kjøttfrie burgere.

Felleskjøpet har rekordoverskudd takket være hundefôr og hagemøbler. Imens sliter bonden med å få tak i helt enkle slitedeler hos de som reklamerer med at de er bondens partner. Galopperende priser på stål, plast og frakt har på sin side drevet opp priser på redskaper, traktorer og maskiner, så dessverre må du som gardbruker regne med å betale mer. Samtidig renner det nå inn med pressemeldinger fra maskinbransjen om rekordstore overskudd på alle bauger og kanter.

Matsikkerhet er en del av et sterkt forsvar

Og nå er det krig på europeisk jord, mellom to nasjoner som er blant de største kornprodusentene i Europa. Gardsarbeiderne som skulle sådd og stelt hveteåkrene, har byttet ut landbruksmaskiner med Molotov-cocktail.

Vi har tidligere her på lederplass tatt til orde for at matsikkerhet er en del av et sterkt forsvar, at vi må ha lokal matproduksjon på norske ressurser, egne såvarer og nok folk som vet hvordan man dyrker mat. Det har ikke blitt mindre aktuelt. Bare de siste fem åra har vi her i Europa opplevd krig, konflikter, pandemi og ikke minst ustabilt klima.

I mellomtiden har kostnaden til et nasjonalt kornlager økt til det dobbelte ifølge beregninger fra Landbruks- og matdepartementet. Det er blant annet fordi kornprisene har steget. Prisen blir neppe lavere framover.

Vil myndighetene snart ta seg råd til matberedskap og kriselager for korn?

I skrivende stund (mandag 7. mars, red.anm) ligger oljeprisen på 127,3 dollar fatet, gassprisen på rekordhøye 311 euro per megawatt, Russland har stanset eksporten av råvarer til gjødselproduksjon, og Ukraina har stanset matvareeksporten. Konsekvensene kan bli store.

Vil myndighetene snart ta seg råd til matberedskap og kriselager for korn, eller skal vi fortsette denne villfarelsen om at Norge kan kjøpe seg ut av enhver krise, uansett hvor stor den blir?

Powered by Labrador CMS