Gardbruker, bit ifra deg!
Er du møkka lei av byråkrati, EU-forordninger og annet du stadig får tredd nedover hodet? Vi tror ikke du er alene.
Mange gardbrukere går nok med knytta never i bukselommene hver gang et nytt krav kommer på bordet. Spesielt urimelig er det å oppleve at slikt gjerne innebærer utgifter eller ekstra arbeid, mens godtgjørelsen i andre enden heller er beskjeden eller ikke-eksisterende.
Men har du lagt merke til at det faktisk finnes eksempler på at det er mulig å sope hindrene av banen, gjerne på tross av at EU har sine regler? Norske særregler om økt bredde på landbruksredskap på veien er et brilliant eksempel på hva som er mulig å få til, bare vi står samla og presser hardt nok på. Amnestiet for registrering av eldre tømmerhengere er et annet eksempel fra de siste åra. Du må ta ondet ved rota.
Ny regler på vei
1. juli kommer det nye regler. Kjøretøy med tillatt totalvekt over 2500 kg som skal gå i internasjonal transport, får krav om fartsskriver, samt kjøre- og hviletider, altså samme reglene som kjøretøy med tillatt totalvekt over 3500 kg har hatt. Forslaget om at dette skal gjelde også for nasjonal transport er ute på høring.
Blir det innført, kan det gi flere begrensninger for både gardbrukere, håndverkere og mekanikere. Det betyr blant annet at du ikke kan hente utstyr eller redskaper med varebilen din hvis avstanden er mer enn ti mil. Du kan i teorien heller ikke ta med deler for naboen.
Det blir for dumt, rett og slett. Og hvem skal dekke de ekstra timene til håndverkeren eller mekanikeren når tidsskjemaet sprekker slik at han må innlosjere seg for å overholde kjøre- og hviletidsbestemmelsene? Det er selvsagt du.
Regler laget for andre land
Dette er ikke det eneste regelverket som kan ramme Bygde-Norge. EUs avskogingsforordning skal tre i kraft 31. desember i år. Etter denne datoen må du dokumentere at hver eneste pinne med trevirke ikke har bidratt til avskoging. Virke fra beite, nydyrka areal eller jordekanthogst vil etter dette ikke være mulig å omsette, i teorien ikke engang til ved. Det vil til og med kunne ramme eksport av hud fra storfe som har beitet i utmark.
Underdanigheten for nye krav er til tider til å ta og føle på i landbrukets egne organisasjoner.
I land med knappe skogressurser kan nok dette virke som en god løsning, men tilveksten i Norge er langt større enn hva som blir tatt ut i antall kubikk. Her er altså nok et prakteksempel på at vi ikke kan trykke kopier og lim inn når nye regelverk skal innføres i ulike næringer og på tvers av landegrenser.
Må slutte å føye oss
Det er tydelig at landbruket oppnår resultater de gangene vi har klart å bruke storslegga, men litt for ofte føyer vi oss og biter tennene sammen. Underdanigheten for nye krav er til tider til å ta og føle på i landbrukets egne organisasjoner.
Det behøver ikke være slik. Vi har sett at spissere albuer og kamp for næringas behov gir resultater.
