Mens nedbygginga av jord har gått ned i 2024, øker interessen for nydyrking.
Foto: Magnus Sørlie
Mindre dyrka jord ble omdisponert i 2024
Omdisponeringa av dyrka mark fortsetter å falle. I 2024 ble det kun omdisponert 2499 dekar.
Det er det laveste tallet siden 1967. Samtidig har
flere søkt om nydyrking. Dette kommer frem av kommune-stat-rapporteringen hos
SSB, som nå har publisert de endelige tallene for 2024.
Bevissthet rundt matjordas verdi?
Også omdisponeringa av dyrkbar jord, altså udyrka jord som
kan bli dyrket opp, gikk betydelig ned. I 2024 ble 2722 dekar dyrkbar jord
omdisponert til andre formål enn jordbruk. Det er en betydelig nedgang sett mot
3955 dekar året før, og det er det laveste nivået siden rapporteringa startet i
2005.
— Det ser ut til at den økte oppmerksomheten om betydningen av matjord har effekt, sier seksjonssjef Aud-Ingrid Krefting i Landbruksdirektoratet.
Det er fortsatt boligbygging og samferdselsprosjekter som
spiser mest matjord. I 2024 gikk nær 900 dekar til boligformål og drøye 750
dekar til samferdsel og annen teknisk infrastruktur.
Trøndelag er det fylket som har størst omdisponering, men
også Rogaland og Innlandet står for en betydelig del.
Mer nydyrking
Mens nedbygginga av jord har gått ned i 2024, øker interessen
for nydyrking. Over 14 000 dekar ble søkt nydyrka i fjor, og av dette ble
litt over 12700 dekar godkjent. Med 4200 dekar er Innlandet det fylket som har mest
godkjent nydyrkingsareal.
Det kommer også fram av rapporten at søknader om nydyrking
av myr har gått ned, noe som kanskje ikke er så rart etter at forbudet kom i
2020. Det ble allikevel gitt dispensasjon for 300 dekar i 2024, mot 169 dekar
året før. Dette er lave tall om vi sammenligner med tidligere år.
Når det gjelder tilbakeføring av areal til LNFR-formål (landbruk,
natur- og friluftsliv samt reindrift), ble kun 76 dekar registrert som
tilbakeført, mot 504 dekar året før.
