De seks landbruksmekanikerlærlingene skal konkurrere under Agroteknikk om å bli den beste av dem alle i faget. Fra venstre: Odin Klever (Akershus Traktor), Trygve Helgerud (Wam Traktorservice), Stig Enlid Løvø (CF Maskin), Julian August Johnsen (Felleskjøpet Agri), Henrik Friestad (Ålgård Landbrukssenter) og Henrik Karlsen (Eiksenteret).
Ole Petter Opøien
I år må lærlingene konkurrere om tittelen Årets Lærling
Agroteknikk har alltid lagt vekt på å løfte fram lærlinger, men i år får det hele en ny vri når landbruksmekanikerne må konkurrere i faget – foran et publikum.
Som tidligere år har hver av forhandlerkjedene valgt
ut en landbruksmekaniker som går i lære til å bli Årets Lærling, men i år
stopper det ikke der. Denne gangen har arrangørene av Agroteknikk sett seg fore
å kåre Årets Lærling blant Årets Lærlinger.
Ungdomsdag under Agroteknikk
Det skal skje gjennom en
konkurranse som vil finne sted under åpningsdagen av Agroteknikk. Denne dagen
er satt av til ungdommene. Da blir både Årets Lærling og AgroUng arrangert i et
eget telt mellom hall B og hall C.
– Studenter og skoleelever er viktige for framtiden.
Da det ble arrangert Agroteknikk i 2021, hadde vi drøye 1000 ungdommer innom,
så det vil være mange ungdommer til stede når de skal konkurrere, sier Trond
Andreasen fra Nova Spektrum i Lillestrøm.
Vil vekke nysgjerrigheten
Dette er Agroteknikk:
- Innendørs landbruksmesse i Lillestrøm
- Bygningen rommer drøyt 40 000 kvm
- Om lag 36 000 besøkende sist
- 150 hovedutstillere representert
- Ca. 3000 bemanner standene (utover de
36 000)
- Første gang arrangert i 1997
- Arrangert hvert tredje år siden
- Inngår
i messetriangelet med Agrisjå og Agrovisjon
- Blir
arrangert 14.-17. november 2024
Frode Dahl er styreleder i Traktor og
landbruksmaskinimportørenes forening (TLIF), som arrangerer Agroteknikk hvert
tredje år. Han forteller at de har valgt en litt annen vinkling på markeringen
av Årets Lærling i håp om å skape mer blest om yrkesvalget.
– Bransjen trenger flere gode teknikere, og det yrket
dere presenterer er et veldig avansert yrke, sa han til lærlingene da de var
samlet på Kløfta i september.
Den innbyrdes konkurransen skal både gjøre
yrkesutøvelsen mer synlig under messa og gjøre det enda litt gjevere å bli
kåret til den ultimate Årets Lærling.
– Vi ønsker å få lærlingene inn og skape litt blest
og kanskje få vekket en interesse hos ungdommer som vi ikke har klart
tidligere, sier Dahl.
Lærlingene skal gjennom seks øvelser
– Bransjen har etterlyst litt endringer i konseptet,
og dette håper vi kan bli et friskt pust og sette enda mer fokus på
opplæringen, som vi er opptatt av, sier Robert Skålerud, daglig leder i
Traktorbransjens opplæringskontor.
Sammen med Peggy Finnøy, leder for opplæringskontoret
i Felleskjøpet Agri, har han ansvaret for organiseringen av konkurransen for
lærlingene.
De seks ungdommene skal gjennom seks ulike øvelser, og de får bruke
maks 30 minutter på hver stasjon. Lærlingene skal ta hver oppgave i tur, og
øvelsene de skal rullere på omfatter sveising, hydraulikk, motor, grunnleggende
teori fra lærerplan, el-målinger, el-koblinger etter skjema. Oppgavene skal
gjøres ut mot publikum slik at de får et inntrykk av hva en landbruksmekaniker
driver med på jobb.
– Det er landbruksmekanikeren og faget som skal fram
i lyset, ikke merkevarene. Vi går tilbake til det grunnleggende, det lærlingene
har med seg fra skolebenken, sier Peggy.
Merkenøytrale oppgaver
Ettersom deltakerne har erfaringer fra hver sine
merker, har de ansvarlige for konkurransen lagt vekt på å finne nøytrale
oppgaver.
– Traktoren som skal brukes i oppgavene er naturlig
nok av et merke, men alt annet av utstyr er merkenøytralt, forsikrer Robert.
Det vil være dommere på hver stasjon som bedømmer og
gir poeng. Oppgavene må være riktig utført, og det blir gitt poeng på tid. HMS
er i tillegg en del av bedømmingen.
– Sensorene skal hentes fra nøytralt hold og vil være
uavhengige dommere, sier Peggy.
En mulig mal for framtiden
I år blir det altså for første gang kåret én hovedvinner.
– Det er første gang vi prøver dette, så det blir
spennende også for oss som arrangere dette å se hva verdien av det blir, hvilken
underholdningsverdi har det, hvilken faglig verdi har det? Kanskje har vi
dummet oss ut, men det vet ikke før vi har gjennomført det. Håpet er at dette
er et konsept vi kan ta med oss videre også på de andre messene, sier Robert.