Mattilsynet
Mattilsynet

Mattilsynet med nullvisjon for dyretragedier

Mattilsynet har tatt mål av seg til å redusere antall dyretragedier som følge av vanstell til null. Én av metodene for å finne fram til risikobruk hvor dyreholdet er i ferd med å rakne, er å samle inn informasjon fra flere kilder; såkalt datafangst.

Publisert

Fra seminaret om Dyrevelferd i Mattilsynets regi. Fra høyre tilsynsdirektør Kristina Landsverk, seksjonssjef i regelverksavdelingen, Torunn Knævelsrud (stående), og seniorrådgiver Einar Vatle lengst til venstre.

Det betyr at Mattilsynet ønsker tilgang til ulike produksjonsdata for å kunne sammenholde disse. Avvik i produksjonsresultatene som mindre mjølke- og kjøttleveranser er en ting. Stopp i inseminering kan være en annen. Skitne og avmagra dyr som leveres til slakt, en tredje.

Ikke som lyn fra klar himmel

- Å identifisere risikodyrehold er nøkkelen for forebygging av dyretragedier. Betydelige avvik fra objektive kriterier som produksjonsdata er bare ett av flere "nødrop" fra dyreholdere som sliter; enten dette skyldes samlivsbrudd, psykiske lidelser eller anna sjukdom. Like viktig er det at lokalsamfunnet har øynene med seg. Sein slått kan være et første tegn på at alt ikke er som det skal være hos en dyreholder som sliter. Her er det snakk om å sette sammen mange biter til ett bilde og forsøke å tolke det du ser. Dyretragedier skjer ikke over natta. Risikodyreholdet gjennomlever mange faser. Som regel snakker vi om et spenn på et halvt år før bomben detoneres. Signalene blir sjølsagt flest og tydeligst på slutten, sier Einar Vatle, seniorrådgiver ved Mattilsynets distriktskontor i Hedmark.

174 tragedier siden 2000

Vatle har ledet en arbeidsgruppe som har sett nærmere på "Dyrevelferd og forebygging av dyretragedier". Rapporten fra gruppa ble presentert i går. Her fikk vi vite at det var avdekket 174 dyretragedier siden år 2000 (Fresvik-rapporten). Det skulle tilsi et drøyt snes tragedier årlig i gjennomsnitt.

Etterlyser felles forståelse

I 2008 ble det rapportert ti dyretragedier, men Vatle vil ikke umiddelbart konkludere med at situasjonen har bedret seg. Her er det store mørketall. Sannsynligvis er tallet mange ganger så stort. Seniorrådgiveren tror dette skyldes at vi ennå ikke har en felles forståelse for hva dyretragedier er.

- For mange er dyretragedier ensbetydende med det begrepet pressen bruker når en flokk husdyr blir funnet sultet til døde eller stående bundet med møkk opptil buken. Men hva med tilfeller hvor husdyrholdet er så dårlig over tid at langvarig lidelse og død skjer i det stille og medfører velferdstap enda verre enn akutte hendelser? Og som aldri får pressedekning. Slike tilfeller er det vesentlig flere av, hevder Vatle.

- Slik sett er det dyrevelferdsmessig sett ingen klare skiller mellom vanstell av husdyr over tid (risikodyrehold) og mer akutte hendelser som de fleste oppfatter som dyretragedier.

Vatle-rapporten blir lagt ut på hjemmesida til Mattilsynet midt i juli, men i mellomtida kan du studere hovedpunktene i den nye loven om dyrevelferd som trer i kraft fra 1. januar 2010

"
Powered by Labrador CMS