Renault 155.54
Renault 155.54

"Den skulle aldri ha gått ut av produksjon......"

Utgåtte traktormodeller har alltid en trofast tilhengerskare. Eieren av denne 90-talls Renault’en mener den burde vært i produksjon den dag i dag. Utsagnet bygger han på over 14 000 timers erfaring.

Publisert

Den franskproduserte traktoren sto på parkeringen utenfor ei landbruksmesse i Belgia. Eieren ville ikke stille opp på bilde, men han lot seg intervjue på ganske begrenset engelsk. Så nær grensa til Frankrike har befolkningen fransk som morsmål, men de behersker stort sett også flamsk/nederlandsk pluss noen engelske gloser. Belgieren pekte og forklarte at han bodde bare noen kilometer unna. Som på de fleste landbruksmesser var bilparkeringen plassert ute på et jorde. Og fordi det var meldt regn utpå ettermiddagen fryktet han et kaos av fastkjørte biler. Derfor kjørte han likegodt traktor bort til messa for å være sikker på å komme seg derfra igjen. I toppstagfestet hang det en lang tauestropp, så han håpet kanskje å tjene noen raske penger på bilberging før han reiste hjem.

Trofast sliter

Og at han skulle komme seg hjem, det var han helt sikker på. For Renault 155.54’en var en pålitelig arbeidshest, sa han. Siden den var ny i 1998 hadde traktoren gått over 14 000 timer. Og typisk nok når eieren skryter, så hadde det nesten aldri vært rørt en skrue på den på disse årene. Knapt en belgisk franc eller euro hadde han kostet på den. Siden undertegnede har en fortid som mekaniker søkte øynene seg automatisk inn mot selve traktorkroppen. Og der kunne jeg ikke unngå å oppdage strimler av blå silikon rundt noen av sammenføyningene i girkassa og bakakslingen. Og enkelte deler på traktoren var ikke lakkert, bare grunnet. Altså var det synlige tegn på at transmisjonen hadde vært demontert for reparasjon på flere steder. -Joda, enkelte slitedeler hadde nok blitt byttet, innrømmet eieren. Men alt i alt hadde traktoren vært svært driftssikker, og den var fremdeles med i den daglige drifta på gården.

Sterk og komfortabel

Eieren mente at motoren kanskje var det beste på hele traktoren. –Den er seigdragende og bruker lite diesel, sa han, og de har ord på seg for å være slitesterke. Så gynget han kraftig på dørterskelen og demonstrerte firepunkts hyttefjøringa, med ei spiralfjør i hvert hyttehjørne. Sammen med lang akselavstand gjør det traktoren komfortabel over humpene. Den spesielle hyttefjøringa ble for øvrig med videre da traktorproduksjonen ble overtatt av Claas i 2004.

Tysk motor

Den sekssylindrede turbodieselen på 145 hestekrefter kommer fra MWM, forkortelse for Motoren-Werke Mannheim. Også Fendt brukte MWM-motorer i mange år. Motorprodusenten ble oppkjøpt av Deutz mot slutten av 1980-tallet, og da Deutz kom med sine egne vannavkjølte motorer på 90-tallet ble MWM gradvis avviklet i Europa. MWM eksisterer fortsatt i Brasil og produserer motorer til både biler, maskiner og industri. Men i Europa finnes varemerket kun på store gassdrevne aggregatmotorer. Renault hadde et samarbeid med John Deere midt på 90-tallet og innførte da Deere-motorer i traktorene steg for steg.

Fransk / østerriksk girkasse

Transmisjonen i traktoren er produsert av Renault selv. Traktoren har i utgangspunktet åtte hovedgir. Med hjelp av det tretrinns elektrohydrauliske hurtiggiret Tractoshift, som Renault utviklet sammen med Steyr, får traktoren 24 girtrinn. Nyere modeller av Renault (og Claas) fikk transmisjon fra Gima, den samme fabrikken som produserer transmisjonene til mange typer Massey Ferguson.

Burde vært i produksjon enda

Eieren av Renaulten skulle ønske denne traktorserien fremdeles hadde vært i produksjon. Hadde han kommet over en fin Renault 155.54 som hadde stått gjenglemt på et lager i 15 år så ville han kjøpt den momentant, uten å blunke. Han mente denne var en mye bedre traktor enn de nyere, uansett fabrikkmerke. -Moderne traktorer har for mye elektronikk og er for sårbare, sa han. Og den leksa har vi vel hørt mange ganger før, hvis vi tenker oss om?

Er de gamle eldst?

Antall traktorprodusenter i verden minker stadig på grunn av oppkjøp og fusjoner, så traktorene skifter både farge og opprinnelsesland. Og det samme gjentar seg hver eneste gang et traktormerke blir oppkjøpt og slått sammen med et annet: Tilhengerne av det gamle merket fortviler, og de passer gjerne på å sikre seg et av de siste eksemplarene av den gamle serien før den nye kommer. For den nye har for mye fremmedblod i seg, og er visstnok ikke brukbar i følge merkefanatikerne. Selvfølgelig er det slik at den nye modellen gjerne har en del barnesykdommer. Men er det virkelig tilfelle at den gamle modellen alltid var den beste? I så fall skulle vi fremdeles ha stått stille på stadiet til den første masseproduserte traktoren, Fordson F. Den ble produsert i over 750.000 eksemplarer fra 1917. Men både bønder og mekanikere begynte trolig å jamre seg allerede da den forbedrede Fordson N ble introdusert i 1928. For hvorfor skulle de da forandre på noe som hadde fungert så bra, i så mange år……

Foto: Yay

Powered by Labrador CMS