Dyretransport – forsømt kapittel?

Dette kom fram på et seminar Animalia arrangerte og hvor Mette Herskin fra Århus universitet holdt ett av foredragene. Hun slo fast at svært lite av dagens regelverk bygger på forskning, men er i hovedsak basert på skjønnsmessige vurderinger knytta til transportdyktighet..

Herskin leder et prosjekt i Danmark som tar for seg dyret både i forkant, under og etter transport. Resultatene får vi neste år.

Dyr gjør flere reiser i løpet av livet

Alle dyr transporteres i løpet av levetida si. Og da tenker vi ikke bare på siste reis til slakteriet. Tall fra Norsvin, Mattilsynet og Animalia viser at 63 prosent av alle griser blir omsatt og transport videre til framfôring på en annen gard enn der de ble født. Om lag 30 prosent av alle kalver i landet blir omsatt og transportert og 65 prosent av norske bønder transporterer sau til beite.

Det er ikke bare tida som gjelder

Når vi snakker om dyretransport skulle en tro at tida den viktigste faktoren. Jo kortere tid transporten tar– desto bedre. I praksis er likevel transport en så kompleks opplevelse for et dyr at det blir for enkelt å redusere dyrevelferd under transport til å måle hvor lang tid det tar. Under norske forhold er transporttid den minst viktige faktoren. Dyrenes tilstand og måten de handteres på under pålessing er de viktigste enkeltfaktorene. Man skal likevel ikke glemme at forskriftsbrudd og avvik fra god praksis som for eksempel feil ventilasjon og uforsiktig kjørestil, vil få større konsekvenser for dyrenes velferd på en lang tur enn på en kort tur.

Foruten Mette Herskin, fikk de 40 deltakerne på seminaret høre innlegg fra griseprodusenter, Mattilsynet, svenske HKScan og Animalia.