En haug med gamle juletrær, der noen fortsatt er grønne med nålene i behold, andre er brune og ribbet.
Når vi har kasta ut jula, er det noen juletrær som fortsatt har nålene på. Andre er ribba. Hvorfor er det slik?

Hvilket juletre holder best på nålene?

Når vi kjøper juletre, er det vanskelig å vite hvilke trær som kommer til å drysse eller beholde nålene. Nå skal forskerne hjelpe oss.

Publisert

Forskere ved Nibio skal prøve å finne supergrana som har minst mulig nåletap. En ting er hvordan vi behandler juletreet, men det viser seg at det også er store variasjoner mellom de ulike gransortene når det gjelder å holde på nålene.

Nibio forteller på hjemmesida si at forskerne nå er inne i andre runde med innhenting og testing av kvister fra forskjellige gransorter fra flere ulike forsøksfelt. Målet er å finne ut hvilke trær som holder best på nålene etter 16 dager.

Variasjoner innen hver sort

Plantepatolog Martin Petterson ved Nibio kan opplyse om at de i fjor startet en pilotstudie hvor de samlet inn kvister fra 30 granvarianter på ett av forsøksfeltene.

Gran som juletre

Hver jul sleper vi hjem 1,4 millioner juletrær. Av disse er 50-50 prosent gran. Men nye konkurrenter på markedet utfordrer grana, også de av plast.

- Vi tok 12 trær per frøkilde. Deretter målte vi nåletap på en satt skala over 16 dager. Det var stor variasjon også innen samme genetiske opphav. Noen mistet alle nålene, noen halvparten. Men for å finne sikre svar må man gjenta dette mange ganger, ett år har ikke så mye å si, forklarer Pettersson.

Hogd før eller etter innvintring?

I år har forskerne hentet inn kvister fra tre ulike felt: to ved Hamar og ett ved Sandefjord. I og med at det kan være store forskjeller i nåledryss avhengig av når trærne blir høstet, har innsamlinga av grankvistene skjedd i både oktober, november og desember. Trær som høstes før den naturlige innvintringa, mister nålene tidligere.

Petterson sier at danskene har gjort mye forskning på Nordmannsedelgran når det gjelder nåledryss, men dette er den første studien i Norge.

Dryss kan diskvalifisere

Petterson kan også fortelle at Skogfrøverket har etablert en forsøksserie med 30 ulike sorter vanlig gran som er plantet ut på åtte felt i Sør-Norge. Målet er å se om det er noen sorter som vokser best på alle lokalitetene, har bedre farge og ser fine ut.

- Men de ser ikke på nåletap. Det er noe vi gjør i tillegg, påpeker Petterson. 

Et tre som oppfyller alle de tre nevnte egenskapene, men som viser seg å være disponert for å drysse, vil kanskje ikke ha noen framtid som juletre-sort?

Powered by Labrador CMS