De første Claas-traktorene var Renault i grønn bekledning, men etterhvert kom egenproduserte modeller på markedet.
De første Claas-traktorene var Renault i grønn bekledning, men etterhvert kom egenproduserte modeller på markedet.

Tilbakeblikk:20 år siden Renault ble til Claas

En avtale i februar 2003 gjorde at de oransje franske ble til grønne tyske.

Publisert

Det var under Sima i Paris i 2003 at Helmut Claas signerte en avtale om å overta majoritetsandelen i Renault Agriculture, som den gang var traktoravdelingen i Renault.

Renault hadde ingen andre landbruksmaskiner enn traktoren, mens Claas den gangen manglet nettopp en traktor i porteføljen. Oppkjøpet sikret at Claas kunne tilby en komplett serie med landbruksprodukter. Dermed ble det også enklere for Claas å finne forhandlere.

Selv om avtalen ble signert den vinteren, skulle det gå ytterligere et halvt år før den oransje fargen ble byttet ut med den lysegrønne Claas-fargen. Allerede under Agritechnica samme år kunne Claas vise fram en komplett portefølje med lysegrønne maskiner.

Viste seg å være vanskelig å spå

Det var flere som tok feil om hva denne avtalen ville ha å si for det norske markedet.

I Norge hadde Nils Anton Mørk sikret seg Renault-agenturet etter at merket hadde vært borte fra markedet i en femårs periode. Før den tid hadde merket vært hos Slåtta Autosenter.

- Ingenting tyder på at det blir endringer på det norske markedet, uttalte han til Bedre Gardsdrift den gangen.

Men allerede året etter falt Renault ut av Traktoroversikten med ordene: «Følgende merke har norsk importør, men salget er lite og det er ikke innmeldt tekniske data på dem.»

Olav Løberg var den gang direktør for LMB, som da solgte høstemaskiner fra Claas og traktorer fra Case IH. Han mente at det ikke ville komme Claas-traktorer på det norske markedet så lenge LMB gjorde en bra jobb med produktene. Allerede to år etter var det klart at Case IH ville bli byttet ut med først Valtra, og så Claas.

Kvaliteten påvirket salget

Løberg har senere innrømmet at kvaliteten på de første traktorene fra Claas ikke holdt helt mål.

– Vi solgte bra til å begynne med da traktorene kom, men Renault og Claas var to forskjellige produkter rent kvalitetsmessig. Helmut Claas sa til meg under en middag engang at det tar minst ti år å få et produkt opp på den standarden som de ville ha i Claas. Traktorene var nok ikke så bra som folk gjerne ville at de skulle være, så salget dalte, sa Løberg til oss i vinter.

Dette kommer tydelig fram om vi ser på traktorstatistikken for de første årene. Claas kom sterkt inn i markedet, og allerede første året i Norge registrerte de 196 traktorer. Året etter var de oppe på femteplass på traktorstatistikken med 245 registreringer i 2007. Noen år senere, i 2013, hadde de derimot ramlet ned til en åttende plass og registrert 148 traktorer.

I fjor registrerte Norwegian Agro 132 traktorer fra Claas. Det holdt til en femteplass på statistikken ettersom traktormarkedet totalt er mindre enn før. Arion 400 var den mest populære serien fra Claas i 2022.

Powered by Labrador CMS