Foto: Håkon By
Økt presisjon trenger ikke koste skjorta
LEDER: Presisjonsjordbruk trenger faktisk ikke å bety at du kjøper deg full autostyring med RTK og bytter ut gjødselspredere, sprøyter og såmaskiner. Du kan også ta enklere, og rimeligere, grep for å bli mer presis.
Ringer du til forhandlere rundt omkring for å undersøke
pris på en enkel sporfølger, sier selgeren gjerne at du bør du gå for en
løsning som kan bygges ut til fullverdig autostyring, som har mulighet for
Isobus og mer til. Da får penga ben å gå på, og du risikerer å ende opp med en
fryktelig dyr sporfølger. Her snakker vi dobbel pris mot de rimeligste
alternativene. I realiteten blir mange motløse og ramler av her, eller de ender
opp med å bruke 100 000 kroner på autostyring. Så var det signaltype.
Gratissignaler? Næh, det er for dårlig. Det er riktig at det ikke er godt nok i
enkelte områder, men 15-25 cm nøyaktighet er vel langt bedre enn
frihåndskjøring der det er mulig? Det er ikke slik at RTK er eneste mulighet.
Dette koster også noen tusenlapper årlig til kartverket. Alt du skulle ha var
en rimelig sporfølger.
Det er selvsagt mye som ikke kan regnes i kroner og øre. Komfort er en ting. De aller fleste som kjører med autostyring sier at de er mindre slitne etter en lang arbeidsdag.
Men for all del, hvis du kan forsvare slike investeringer
med drifta på garden, er det kjempebra, og det er helt klart det beste
alternativet hvis vi kun fokuserer på best mulig presisjon. Spørsmålet er hvor
mange som kan forsvare slike investeringer økonomisk. Å bytte ut mye av
redskapsparken kan koste millioner, i alle fall hundretusener, av kroner. Det
ikke nytter å klage over dårlig lønnsomhet hvis du har tatt flere slike
investeringer uten å regne godt nok på hvilke gevinster det gir.
Det er selvsagt mye som ikke kan regnes i kroner og øre.
Komfort er en ting. De aller fleste som kjører med autostyring sier at de er
mindre slitne etter en lang arbeidsdag. Sånn sett er autostyring en investering
i bedre HMS. Samtidig er det vanskelig å betale regninger med hygge og komfort.
Landbruket er presset på flere fronter, spesielt på
økonomien. Likevel er det få som tenker nøkternt når de skal investere. Sporfølgeren
er et godt eksempel på undervurdert presisjonsutstyr, som ved riktig bruk kan
være en god start for veldig mange. Den trenger ikke å koste mer enn 15 000-25 000
kroner. Det samme gjelder kantspredningsutstyr til gjødselsprederen. Her
snakker vi om relativt små summer som selv de litt mindre gardbruka kan
forsvare økonomisk.
Vi er stor tilhenger av at bonden tar i bruk teknologi
som bidrar til å gjøre drifta mer effektiv, men det betyr ikke at alle skal ha
alt, og i alle fall ikke det dyreste. Det er kanskje ikke like
tilfredsstillende for forhandleren som skal selge mest mulig varer, men desto
mer tilfredsstillende for bonden som kan øke presisjonen uten å tømme
lommeboka. Litt presisjon er tross alt bedre enn ingen presisjon.