Refraktometer
Refraktometer

Måler kvaliteten på råmjølka

Tine Rådgiving markedsfører et digitalt refraktometer (bildet) som måler innholdet av antistoffer i råmjølka raskt og enkelt.

Publisert

Slik ser refraktometeret ut. Foto: Tine

Ved nøyaktig å vite kvaliteten på råmjølka har du større muligheter til å styre råmjølkstildelinga og lagre råmjølk med god kvalitet for seinere bruk, skriver Tine Rådgiving på nettsida si.

Måler rett fra juret

Det digitale instrumentet, som lyder navnet Milwaukee Brix, skiller raskt dårlig råmjølk fra god. Refraktometeret er, i motsetning til et kolostrometer, ikke temperaturavhengig. Det betyr at du ikke trenger å kjøle ned råmjølka til 20 oC før du kan utføre målingene, men gjøre det direkte etter mjølking.

Koster 1500 kroner

Instrumentet kan være følsomt for lys og forurensing i råmjølka. Det er derfor viktig å blande mjølka godt før måling. Milwaukee Brix refraktometer koser kr. 1500 (eks. mva) og kan bestilles på orghk@tine.no

17 bønder har testa instrumentet

Refraktometeret har vært testa ut hos 17 mjølkeprodusenter i Trøndelag. De sendte inn til sammen 260 råmjølksprøver for å sammenlikne målinger i felt og målinger på TINE Mastittlaboratoriet i Molde. Produsentene ble også bedt om å foreta en visuell vurdering av råmjølka for å se på sammenhengen mellom hvor tjukk og gul råmelka ser ut og reelt innhold av antistoffer.

Det blotte øyet ikke godt nok

Det digitale refraktometeret viste god robusthet og det var god sammenheng mellom målinger gjort i felt og på laboratoriet. Når det gjelder den visuelle vurderinga av råmjølka, konkluderer Tine Rådgiving med at dette ikke er en god nok metode for å kontrollere råmjølkskvaliteten.

Ha råmjølk på lur i fryseren

Tine Rådgiving anbefaler å tilby alle kalver minst fire liter råmjølk av kjent, god kvalitet, så raskt som mulig etter fødsel (helst innen to timer). Har ikke mora god nok råmjølk, lønner det seg å tine råmjølka med bedre kvalitet fra fryseren og gi dette til kalven.

Best råmjølk om sommeren

Under halvparten av norske kyr produserer råmjølk av god nok kvalitet. Eldre kyr (4.laktsjon og eldre) produserer den beste råmjølka. Andrekalvskyr produserer den dårligste råmjølka.

Andre faktorer som påvirker råmjølkskvaliteten er fôring i sinperioden, sinperiodens lengde, utmjølkingstidspunkt etter kalving og når på året kua kalver. Kyr produserer gjennomgående dårligere råmjølk om vinteren enn om sommeren.

"
Powered by Labrador CMS