Trygdekontoret betalte ny kløtsj

Fra BG 7/99: Thorbjørn Farmen, som holder til på Kvelde nord for Larvik, dyrker 70 mål statskontrollerte settepoteter og 230 mål korn. Opp gjennom åra er det blitt mange timer på traktoren og det har fått følger for helsa.

Medlem av Landbrukshelsen I løpet av de siste 10 åra har han begynt å merke slitasjeskader, særlig i venstre kne. Han har forsøkt forskjellige løsninger, men uten at det har gitt resultater. I fjor høst da venstre kne blokkerte seg, ble han nødt til å ta problemet mer alvorlig.Heldigvis var han medlem av Landbrukshelsen, og sammen med HMS-rådgiver Martin Aamodt og en fysioterapeut gikk Thorbjørn gjennom utstyret og arbeidsrutinene på garden. De så etter problemområder og hva som kunne gjøres for å løse dem.

41 kg pedalkraft Ganske raskt skulle det vise seg at kløtsjinga var hovedårsaken til Thorbjørns problemer. Den ene traktoren, en Massey Ferguson 372, hadde 11 kg pedalkraft, og fikk passere urørt. Hovedtraktoren, en MF 3060, hadde 22 kg i pedalkraft. Thorbjørn bestemte seg for å bytte ut denne, til fordel for en med bedre arbeidsmiljø og lavere pedalkraft. Valget falt på modellen 6140 fra samme produsent, dog med en del tilpasninger. For å skåne foten, ble traktoren bestilt med sete som er svingbart og forsynt med luftfjæring. Dessuten bestilte Thorbjørn en Trimakløtsj. Denne traktoren har frontlaster med demping, og blir mye brukt til handtering av potetkasser. Ved slik kjøring kan antallet kløtsjinger komme opp i over 2000 på en dag.Treskeren, en 1986-modell MF 16, (Sampo) var Thorbjørn helt nødt til å gjøre noe med. Denne hadde forferdelige 41 kilos pedalkraft. Det er så høyt at korte eller lette personer vil ha problemer med å få ned pedalen mens de sitter i setet. Dessuten er pedalen ugunstig plassert. Også her ble løsningen å montere en Trimakløtsj.

Prøvde flere løsningerThorbjørn Farmen forteller at han prøvde en del traktorer med kløtsjfritt vendegir før valget falt på den ettermonterte løsningen. Problemet med de andre var at de ble for rykkete og brå i bevegelsene. Nå kan han lett stille om følsomheten manuelt, noe han ser på som en stor fordel.

Unikt på treskerEik Landbrukssenter i Larvik leverte traktoren, og monterte Trimakløtsjen på treskeren. Verkstedleder Ole Martin Bergan undersøkte litt rundt om i landet, men fant ingen andre som hadde montert slikt på en tresker før. Trima hadde heller ikke tilpassingssett. Det medførte et visst merarbeid, men heldigvis hadde det originale hydraulikksystemet på denne treskeren de nødvendige spesifikasjonene. Problemet var å få koblet sammen sylinderen og kløtsjpedalen. Det ble løst ved hjelp av egenproduserte tilpassingsbraketter.

Uvant i starten

Thorbjørn forteller at de første timene med kløtsjautomatikk var uvante, men det gikk seg fort til. Nå har han innøvd en egen teknikk når han handterer kasser med traktoren, og det fungerer problemfritt.- På treskeren har jeg fotbryter, og i starten tråkket jeg temmelig hardt på den, av gammel vane. Men ikke nå lenger. Jeg er meget fornøyd med systemet så langt.

Hjelp fra trygdekontoret

Sammen med Landbrukshelsen tok Thorbjørn Farmen kontakt med trygdekontoret i Larvik. De forsto problemet.- Jeg er svært godt fornøyd med behandlinga fra trygdekontoret. De har vært raske og flinke, skryter Farmen.

Vet for lite

Ragnhild B. Majewski fra Larvik Trygdekontor forteller at saker som denne er vanskelige for dem. - Vi mangler kunnskap om de løsningene det er søkt om. Derfor har det vært til stor hjelp at Farmen er medlem av Landbrukshelsen. De kan komme inn som en uavhengig tredjepart, og vurdere nytteverdi i forhold til kostnad på de løsningene som bonden ønsket. De vet dessuten hva som er normalt utstyr. Reglene våre sier jo klart at utgiften må være en reell ekstrautgift på grunn av funksjonshemningen. Vi kan ikke gi støtte til det som kan kalles ordinære driftsmidler. Det vi si utstyr som en kan forvente at bonden vil kjøpe likevel.Som et eksempel på problemene trygdekontoret har støtt på, nevner Ragnhild alderen på skurtreskeren. Kan en forvente at treskeren har mange års levetid igjen? Den er jo tross alt fra 1986, og blir sett på som en gammel maskin ellers i samfunnet.

Godt dokumentert

Den raske saksbehandlingstida skyldes i stor grad at Thorbjørn Farmens søknad var godt dokumentert. Hans faste lege var med under hele prosessen, og sammen med Aamodt i Landbrukshelsen ble en velfundert søknad sendt.Resultatet av Farmens to søknader ble at Trimakløtsj og bedre sete på traktoren ble dekket 100 prosent. Det samme ble hele kostnaden på skurtreskeren.