Grovfôr
Grovfôr

Vi nydyrker mest grovfôr-areal

Mjølke- og kjøttprodusenter er mer aktive enn kornprodusenter når det gjelder nydyrking. Det betyr økt grovfôr-areal.

Publisert

Det meste av nydyrka jord blir tilsådd med gras. Foto: Harald A. Lein, Bygdeforskning

En undersøkelse Bygdeforskning har gjort viser at mjølke- og kjøttprodusenter i større grad planlegger nydyrking og ikke kornprodusenter. I praksis betyr det økt grovfôr-areal heller enn kornareal. Dette «kræsjer» med et ønske forskningsprosjektet «Grunnlag for prioritering av områder for nydyrking» har. Her konkluderes det nemlig med at det er ønskelig å stimulere til økt nydyrking av arealer som egner seg kornproduksjon. Foruten Bygdeforskning deltok Norsk institutt for skog og landskap, Bioforsk og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forsking i prosjektet.

Kraftfôr i all dyreproduksjon

Bakgrunnen for denne målsettinga i prosjektet var ønsket om økt norsk matproduksjon i takt med en voksende befolkning (Stortingsmelding 9). Nydyrking nevnes da som ett av virkemidlene som kan bidra til økt matproduksjon. Forskningsprosjektet drar den slutningen at kornproduksjon bør prioriteres på de nydyrka områdene. Dette fordi det er et stort kraftfôrbehov i alle dyreproduksjoner. Kraftfôr er grunnlaget for svin- og fjørfeproduksjon, og med dagens høye kraftfôrandel i fôrrasjonene til grovfôrbasert mjølke- og kjøttproduksjon kreves det også økt kornareal for å øke matproduksjonen basert på grovfôr.

Mulig med to tanker i hodet samtidig?

Hvordan skal denne motsetninga mellom økende grovfôrproduksjon på nydyrka mark og ønsket om mer kornproduksjon, løses? Her følger oppskriften:

Stimulere til økt dyrking av kornarealer samtidig som vi reduserer avhengigheten av kraftfôr i grovfôrbaserte produksjoner. På den måten kan grovfôrarealene og viljen til nydyrking av nye grovfôrarealer også utnyttes til økt matproduksjon.

Er det det de proffe kaller en «vinn-vinn-situasjon»?

Relaterte artikler

Powered by Labrador CMS