Drikkekar
Drikkekar

Kubonde: Ikke knip inn på plassen og drikkekarene

Kyr som lever i fjøs med egne sjuke- og fødebinger, rikelig med drikkekar og ingen blindganger produserer mer mjølk og krever mindre arbeid enn kyr som ikke lever under slike vilkår.

Publisert

Påse at det er nok drikkekar i fjøset. Foto: DeLaval

Dette viser en studie av 207 lausdriftfjøs. Studien er en del av doktoravhandlinga til Geir Næss ved Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) og Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB).

– Det koster litt ekstra å bygge fjøs med ”gode fasiliteter”, men det gir uttelling ikke bare i økt mjølkeproduksjon, men også mindre arbeid per ku for bonden, forklarer Næss på hjemmesida til forskning.no

Få kyr – større areal

Når en bonde skal bygge nytt laussdriftsfjøs eller bygge om et gammelt fjøs er det mange faktorer som påvirker byggekostnadene, blant annet arealet satt av til kuene og antall kyr i flokken. Arealbehovet per ku viser seg å være større for små flokker enn for større flokker.

Geir Næss har regnet ut at byggekostnadene (kroner per kvadratmeter) reduseres med økt flokk opptil cirka 55 kuer (tilsvarende et areal på 1000 kvadratmeter).

Unngå blindgater!

I Norge har det vært tradisjon for å bygge solide fjøs som holder lenge. Når en bonde skal legge om til lausdriftsfjøs er det derfor oftest billigere å bygge om enn å bygge nytt.

Men sjøl om arealbehovet er dekket i et ombygd fjøs, kan det være vanskelig å oppnå en god planløsning, og det kan for eksempel resultere i flere alleer med blindganger, noe som sterkt påvirker kyrne i form av mistrivsel.

– Mer enn én blindgang viser seg å stresse kyrne ved at de ikke kommer unna andre kyr som står høgere i rang, og resulterer i en målbar reduksjon i mjølkeproduksjon.

Derfor er det viktig å unngå blindganger sjøl om dette kan føre til noe høgere byggekostnader. Over tid vil det være en god investering.

Ikke spar på drikkekarene!

Det er ikke bare arealet per ku som er avgjørende for å få den beste mjølkeproduksjonen, planløsningen for løsdriftsfjøset er vel så viktig.

– Det kan være fristende å kutte ned byggekostnadene ved å droppe egne binger for kyr med spesialbehov, som sjuke og fødende, men dette en er uklok og kortsiktig besparelse for bonden, forklarer Næss.

– En annen vanlig plassbesparelse er å sette opp for få drikkekar til kyrne. Drikkekarene blir i tillegg ofte plassert i krysningsområder i fjøset, uten at det er satt av nok plass for andre kyr å gå forbi når ei ku drikker.

Studien til Næss viser at melkeproduksjonen påvirkes både av antall drikkekar og plasseringen av disse. Spesielt unge kyr, som har hatt bare en kalv, er avhengige av lett tilgang til drikkevann.

Reduserer arbeidsmengden

Arbeidsmengden per ku er en annen type kostnad for bonden og dette har Geir Næss også sett på i sitt doktorgradsarbeid. Han fant at arbeidsbehovet (timer/ku) generelt reduseres med økt besetningsstørrelse inntil 60 kuer.

– Likeledes som for mjølkeproduksjonen ser vi at bøndene tjener på å investere i dyrevelferd også når det gjelder arbeidsmengde, sier han.

Nå er det også mange bønder som investerer i automatisk melking (AMS). De vil få økte mekaniseringskostnader, men de får også økt mjølkeproduksjon, mindre arbeid og kan klare seg med mindre areal. Så alt i alt kan AMS være en god økonomisk investering, konkluderer Næss.

Fakta

Geir Næss disputerer 22 oktober ved UMB/IMT. Prosjektet har navnet ”KuBygg” og er finansiert av Landbrukets forskningsfond, forskningsmidler over jordbruksavtalen og Norges forskningsråd.

Powered by Labrador CMS