Denne sjølgående firerads Underhaugmaskina er helt unik.
Denne sjølgående firerads Underhaugmaskina er helt unik.

Norges mest spesielle Underhaug?

En sjølgående firerads Underhaugmaskin, drevet av en bak-fram firhjulsdrevet Fiat 600, og som setter like beint uansett helling må sies å være kanskje Norges mest spesielle potetsetter.

Publisert

Setteren ble i sin tid satt sammen av faren til Olav og Eiliv Austlid fra Vallset nær Stange. Eiliv har overtatt gardsdrifta. Broren Olav er selger i CF maskin, og har tatt på seg jobben med å selge den spesielle setteren.

Fiat 600 + firerads Underhaug + litt metallsløyd + godt tankearbeid = beine fårer uansett helling
Fiat 600 + firerads Underhaug + litt metallsløyd + godt tankearbeid = beine fårer uansett helling

– Grunnen til at den selges, er at vi har endret potetproduksjonen. Før hadde vi 150 dekar på eget bruk. Nå driver vi jorda på flere bruk, og må kjøre mer etter vegen. Dessuten har vi dyrkingsavtaler som gjør at vi må benytte settepoteter som i størrelse og form kun lar seg handtere av Structurals slepte potetsetter. Noen av settepotetene går rett og slett ikke gjennom Underhaugen, forteller Olav.

20 problemfrie år

Den sjølgående setteren ble bygget for 20 år siden. Siden da har den gått nærmest uten problemer. Eneste nevneverdige reparasjon et kløtsjskift. Deler til traktoren er dessuten standard hyllevare den dag i dag.

– Største problemet er faktisk at det begynner å bli litt vanskelig med enkelte deler til Underhaug-setteren, men det er ikke verre enn at vi kan lage mye av det sjøl, forteller Olav.

Han anser maskinen som meget driftsikker. Så er det da heller ikke så mye som kan gå galt.

Potetåkeren heller i alle retninger

Den viktigste grunnen til at det måtte bli sjølkomponert potetsetter på garden, er at gardens i utgangspunktet 150 dekar med potet heller i alle retninger.

– Det var umulig å sette rett med en bakmontert setter. Vi har et veldig kupert terreng, og slet mye med feil setteavstand. Etter at den sjølbygde setteren kom på plass, har vi hatt rette fårer og korrekt setteavstand uansett helling, forklarer Olav Austlid.

Det måtte bli Fiat

Da faren til Olav og Eiliv fikk ideen om å bygge en sjølgående setter, kom han fram til at traktoren måtte gå baklengs. Da kom motoren bakerst på ekvipasjen, setteren ble stående midt mellom akslingene, og han fikk god oversikt under arbeid. Samtidig ønsket han minst mulig avstand fra traktorkroppen til setteren.

Framakslingen er fra en utbrendt Fiat 640, konstant i inngrep med drifta overført via kjede bak metallgitteret.
Framakslingen er fra en utbrendt Fiat 640, konstant i inngrep med drifta overført via kjede bak metallgitteret.

Valget falt på Fiat, hvor bakhjula er montert på skinker. Ved å snu skinkene, ble bakhjula trukket mot motoren. Framakslingen ble demontert, mens et mekanisk verksted ordnet bøylene som går over setteren og til framakslingens nye tilholdssted.

Tohjulstrekker fikk firehjulsdrift

Traktoren er en Fiat 600 med tohjulsdrift. For å snu kjøreretningen ble kronhjulet snudd. Dermed har setteren like mange gir framover og bakover som da traktoren gikk i original retning.

Etter ett år som setter med tohjulstrekk, ble det besluttet å bygge om til firehjulstrekk for bedre egenskaper i det hellende terrenget. En framaksling fra en nedbrent Fiat 640 ble anskaffet. Oppe i ramma ble det lagt inn et rør fra en leverandør av kraftuttaksakslinger. Framme går det ned et kjede til der drifta kommer inn på akslingen. I traktorenden går kjedet fra kraftuttakstappen. I og med at traktoren har vegavhengig kraftuttak, er dette en smal sak å få til å stemme.

Seinere er traktoren påbygd beiseanlegg, som også behøver kraftuttak.

– Da åpnet vi bare et deksel og satte inn en tapp til. Veldig enkelt og greit, forteller Olav.

Ikke egnet for landevegen

Firehjulstrekket er alltid innkoplet. Men så er det da heller ikke så stort behov for å kople det ut.

– Traktoren kan kjøre i nærmere 40 km/t, men det er ikke gunstig å kjøre stort mer enn 20 kilometer i timen. Dette er en farkost mest egnet for kjøring internt på egen eiendom, mener Olav.

Setter på trucktårn

Underhaugs bidrag til maskina er i utgangspunktet en trepunktmontert firerads setter med gjødselaggregat. Denne er montert på en trucktårn-aktig konstruksjon, påmontert omlag 25 cm lange løftearmer, framme på ramma. Bakerst på maskina går en rull, også den av egen konstruksjon. Formålet er som på tilsvarende ruller på andre settere å ta ned toppen av fåra, slik at knollene raskere stikker. Rullen har hydraulisk løft og flyt, slik setteren har.

Flytende beiseanlegg

Austlid har også montert på et anlegg for flytende beis, med to tanker i front og kraftuttaksdrift av pumpa.

– Faktisk setter vi flere mål pr. dag med denne enn med den nye setteren, forteller Olav.

I bakvendtland...

Førermiljøet er av det enklere slaget. Ratt og sete har byttet plass, men ut over det er det ikke utført store inngrep. Pedalene er enkelt og greit forlenget, med den konsekvensen at høgrefoten får kløtsjen, mens venstre pedal er brems. Klimaanlegget styres av Vårherre.

Olav kan fortelle om mange økter på settemaskinen, med varmedress som bunad. Til gjengjeld er utgiftene til å skifte vinduspusser meget små.

Relaterte artikler

    Powered by Labrador CMS