Potetåret 1
Potetåret 1

Vil begrave begrepet "Pottit-Norge" en gang for alle

- Uttrykket "Pottit-Norge" blir ofte brukt for å beskrive Norge som det motsatte av nytenkende, spennende eller moderne. Det skal vi gjøre noe med i år, sa statssekretær Ola Heggem da han foretok den offisielle åpninga av Potetens år.

Publisert

I landbruks- og matminister Terje Riis-Johansens fravær var det statssekretær Ola Heggem som foresto den høytidelige åpninga av Potetens år på Norsk landbruksmuseum fredag morgen. 

Landbruks- og matdepartementet vil selvfølgelig være med å bidra til at poteten får den oppmerksomhet den fortjener, sa statssekretæren, som erklærte seg som en sann venn av poteta.

Egen nettside om potet

- Markering av potetåret er en dugnadsoppgave. Mange aktører fra miljøer knyttet til forskning, primærproduksjon og industri er med på feiringa. Året starter naturligvis ikke i april. Men det er om våren potetene settes i jorda. Og det er nå jeg har gleden av å markere potetåret skikkelig, fortsatte Heggem.

Landbruks- og matdepartementet har etablert et eget nettsted for potet. Der vil det være mulig å komme med kunngjøringer, nyheter, spennende oppskrifter, anekdoter og annet potetstoff. Potetnettstedet ligger under Regjeringen.no. Du finner det her.

Potetforbruket opp

Det er endringer i poetproduksjon i Norge. Det produseres færre poteter i dag enn for 20-25 år siden. Og de som produserer dem er færre i antall og har større bruk. Men produsentene tar større avlinger pr. dekar. Forbruket av potet i Norge er også redusert siden potetens storhetstid.

- En liten fugl har sunget meg i øret at trenden er i ferd med å snu. Norske forbrukere spiser igjen mer potet, kunne statssekretæren røpe.

Tre potetsorter beskyttet

KSL Matmerk har til nå gitt tre potetsorter status som "Beskyttet betegnelse" for å merke spesialiteter. Det er Fjellmandel fra Oppdal, Gulløye fra Nord-Norge og Ringerikspotet fra Ringerike.

Potetbøndene i Nord-Norge klarer ikke å dekke den økte etterspørselen etter Gulløye. Det til tross for at det i fjor ble produsert dobbelt så mye som for fem år siden.

Fokus på settepotetene

- Tromsø er et fylke hvor potetarealet generelt øker. Kan dette ha en sammenheng med den forskningsinnsats som har vært spesielt rettet mot poteter i Troms og Finnmark, spurte statssekretæren retorisk?

Han sikter da blant annet til et settepotetprosjekt i Troms og Finnmark hvor målet var å fordoble produksjonen av friske, statskontrollerte settepoteter, slik at man kunne dekke etterspørselen i Nord-Norge.

Akevitt av korn?

- Poteten kan også veldig godt drikkes. Visste dere at poteten fra gammelt av ble omtalt som Nordens drue. Og i den forbindelse arbeider departementet med kriterier for bruk av betegnelsen norsk akevitt. Spørsmål er om det kun skal være tillatt å bruke potetsprit. Klarer vi å produsere nok?

"Smaken av Norge"

I Strategien "Smaken av Norge" legger departementet fram tiltak og strategier for å informere befolkningen mer om maten de spiser, for å fremme norsk matkultur og stimulere til bevissthet og stolthet av det vi produserer.

- Regjeringen ønsker en nærmere kopling mellom mat og reiseliv. Her påstår jeg at både potetprodusenter og spisestedene kan gjøre en betydelig bedre jobb.

Det behøver ikke lukte frityrstekt potet når turistene kommer til Geiranger. En god lokal rotmos basert på potet, potetgrateng med norsk ost eller potetlompe med fyll kan jo serveres i stedet.

Fedon tar feil

- Potetens rykte i de siste årene om å være lite bra for folkehelsa, er uberettiget.

Poteten utgjør tradisjonelt karbohydratandelen av en norsk middag. Når innholdet av verdistoffer i porsjoner med samme energiinnhold av potet, pasta og ris sammenliknes, kommer potet svært gunstig ut. Poteten er en bedre kilde for C-vitamin, jern, kalium og magnesium enn både ris og pasta, understreket statssekretæren.

Trues av sjukdommer

I Landbruks og matdepartementet er de mest opptatt av potetens helse.

Potetplanten utsatt for skadedyr og sykdom. Særlig kjent er potetpesten, en tørråte som spredte seg gjennom Europa i 1840-årene.

- I dag er plantehelsesituasjonen generelt sett god, men potetprodusentene møter likevel utfordringer i form av alvorlige potetsykdommer som potetkreft, potetcystenematode (potetål) og lys ringråte som forårsaker store problemer.

Eksport av kunnskap

Mange var samlet til den offisielle åpningen av Potetens år.
Mange var samlet til den offisielle åpningen av Potetens år.

Statssekretæren var ikke mye lysten på å måtte importere potetplanter og knoller som kan overføre smitte. I stedet ønsket Heggem å eksportere vår ekspertise:

- Det kan hende at det Norge kan bidra med i et globalt perspektiv på potetfronten, vil være vår kompetanse og tenkemåte knyttet til potetseleksjon, dyrkning og lagring.

Powered by Labrador CMS