Bønder stoler mest på andre bønder
Når bønder skal søke faglige råd, foretrekker de å gå til nabobonden før de konsulterer internett, fagtidsskrifter og rådgivere.
Uformelle kanaler for kunnskapsutveksling er viktigere for bøndene enn de formelle, viser en ny undersøkelse i regi av Norsk senter for bygdeforskning.
Spørreundersøkelsen "Trender i norsk landbruk" avslører at norske bønder rangerer nabobønder som den viktigste kilden til å holde seg faglig oppdatert. Deretter følger internett, fagtidsskrifter og aviser, etterfulgt av rådgivere.
Kjenner drifta til naboen
Til tross for at vi lever i ei tid med stadig lettere tilgang til internett og rådgivingstjenester, foretrekker bønder fortsatt andre yrkeskolleger som kilde til faglig kunnskap. Hva kan grunnen være?
- Nabobønder er de som utgjør bøndenes umiddelbare fagmiljø, og gjennom den daglige, jevnlige kontakten utveksles kunnskap kontinuerlig, forklarer Egil Petter Stræte ved Norsk senter for bygdeforskning.
Trender i norsk landbruk
Saken er basert på Faktaark 5/17 fra Trender i norsk landbruk, en representativ spørreundersøkelse blant norske gårdbrukere som gjennomføres av Norsk senter for bygdeforskning annethvert år. Undersøkelsen ble gjennomført første gang i 2002.
- Når bøndene vektlegger betydningen av denne kunnskapen såpass mye så bygger det gjerne på den kjennskapen, tilliten og nærheten som bøndene har til hverandre og hverandres arbeid, i motsetning til den mer formelle kunnskapen som kommer gjennom forskningsbasert rådgiving.
Mangelfull data- og IKT-rådgiving
Tilgang på god rådgiving er likevel en viktig ressurs. Dette kan for eksempel være spesifikk individuell rådgiving, driftsplan, bygningstegninger, gjødselplan, økonomianalyse, strategiveiledning og lignende. Undersøkelsen viser at bøndene i varierende grad er fornøyd med rådgivingen de betaler for.
På spørsmål om hvordan de vurderte kvaliteten på rådgivingen de hadde kjøpt inn, ble rådgiving innen planteproduksjon og husdyrproduksjon rangert omtrent likt på topp av bøndene. Nesten åtte av ti svarte at de vurderte rådgivingen som svært god eller god.
Sju av ti rangerte økonomirådgiving på samme måte, etterfulgt av vel halvparten når det gjaldt driftstekniske fag. Under halvparten mente rådgiving innen administrasjon og ledelse var av slik standard, og enda færre var fornøyd med rådgivingen innen markedsføring og skogdrift.
Nederst på listen havnet rådgiving innen data og IKT, som kun tre av ti vurderte som svært god eller god, skriver Bygdeforskning.
Rådgivningen må «skreddersys»
- Disse forskjellene kan ha å gjøre med hva bøndene er interessert i. Det ser ut som om bøndene henter inn mest rådgiving om tema de trives best med, og dermed lærer mest om når de tar kontakt. Da er det ikke så uventet at rådgiving om planter og husdyr skårer høyt. Det er oppløftende at de får så mye ut av rådgivingen på disse feltene, påpeker Stræte.
- Når det gjelder de andre typene rådgiving kan det se ut som om en del vegrer seg mot den typen kunnskap. Det er på disse feltene rådgivingen fungerer dårligst. Det kan skyldes at det dreier seg om tema hvor det er minst interesse blant bøndene og samtidig svakest kompetanse blant rådgiverne.
Tilbydere av rådgivingstjenester har altså et potensial i å forbedre sine tilbud, og kanskje i enda større grad rette seg mot ulike grupper av bønder. Bønder har ulike behov, og da må rådgiverne tilpasse seg dette, konkluderer Norsk senter for bygdeforskning.
