Du blir en sterk konkurrent på arbeidsmarkedet med et fagbrev som landbruksmekaniker. – Dessuten er det veldig moro å lære, sier Stig Løvø, årets lærling hos CF Maskin.
Foto: Håkon Mæle
Et ettertraktet fagbrev
Et fagbrev som landbruksmaskinmekaniker er noe av det mest universale papiret du kan ha. Det mener i alle fall lærlingen Stig Enlid Løvø.
Mekaniker
skulle han bli, men valget av bransje var litt tilfeldig. Stig er ikke oppvokst
på gard, og han kunne like gjerne ha blitt mekaniker på tungbil. Faren
jobber som mekaniker på verkstedet hos en velkjent lastebilforhandler, og Stig var
utplassert der i perioden han gikk TIF (Teknologi- og industrifag) førsteåret.
Dette syntes han ble for ensformig. Nå er han i stedet lærling hos CF Maskin på
Melhus. Med hyppige besøk hos onkelen som har en gard i Budal var det en interesse
for landbruket der fra før.
–
Fra jeg var hos CF Maskin første gangen og skrudde på plenklippere, har jeg
vært her siden. Først utplassering, så en ferie, deretter sommerjobb, og nå
står jeg her i dag med egen servicebil og en del ansvar. Jeg har gått
rangstigen, men litt tilfeldigheter har gjort til at jeg har klatret fort, sier
Stig.
Landbruksmekanikeren lærer
mer enn bare å skru
Stig
liker ikke ensformighet, og han føler at han har truffet blink med yrkesvalget.
Selv om han tar fagbrev i bare ett fag, tilegner han seg samtidig kunnskap
innen både elektro, hydraulikk, automasjon og mekanikk, for å nevne det mest
vesentlige.
–
Det er jo fordi at dette er et veldig variert yrke. Det er mange bransjer som
sier at hver dag ikke er likens, men her får du virkelig oppleve variasjon til
det fulle. Det er ikke en eneste dag jeg har gjort det samme her i høst, det er
alltid noe forskjellig, forteller han.
Travel
tid i treskesesongen
Som
landbruksmaskinmekaniker skrur Stig og kollegaene på traktorer, skurtreskere og
redskaper som brukes i landbruk og til vintervedlikehold. I området rundt
Trondheim er det en overvekt av treskere fra Claas, og dermed jobber Stig mye
på skurtreskere. Når høsten melder sin ankomst og kornet skal i hus, liker Stig
seg best.
–
Da får jeg testet meg skikkelig. Jeg jobber under strengt tidspress, og ting skal
som regel ha vært ferdig i går. Av og til må jeg kanskje komme på noe selv hvis
det ikke finnes deler på lager. Da får jeg vært litt oppfinnsom og kreativ, og
finne på løsninger som ikke står i boka. Jeg må tenke meg fram til mye selv,
forteller han.
Mer
enn bare en mekaniker
Stig
forteller at han også blir en samtalepartner til en del av kundene. Det kan
være at han er den eneste de har hatt en samtale med lange stunder. Han legger
til at det er en stor fordel om du som mekaniker har litt grunnleggende mellommenneskelige
ferdigheter, og at du bør være glad i å omgås folk. Ofte kan kunden ringe
direkte til teknikeren, og da bør du ha hodet og snakketøyet i orden.
Mange
trenger hjelp, og Stig synes det morsomste er å hjelpe kundene i distriktet.
Stig forteller om mestringsfølelsen han får når en kunde har fått maskinen i
stand igjen i krevende perioder, og han kanskje til og med får litt skryt.
Anbefaler yrket til andre
Stig
er fornøyd med yrkesvalget, men ser ikke bort fra at han kommer til å ta mer
skolegang etter hvert. Han tror likevel at han vil være
landbruksmaskinmekaniker i flere år framover.
–
Jeg kan anbefale å bli landbruksmaskinmekanikere, men det er viktig å ha en
interesse for mekanikk. Ting begynner å bli så avansert med sensorsystem og
elektronikk. Er du totalt uinteressert, blir du fort udugelig. Du må ville bli
flink for å kunne bli flink. Så enkelt er det bare, sier Stig.
I november skal han konkurrere på Agroteknikk med fem andre om å bli Årets lærling for hele landet.