Kobberlinjene som ikke vil forsvinne

Nå forsvinner kobbernettet, har vi kunnet lese en stund. Bakgrunnen er at alle skal over på mobil- og fibernett for å sikre bedre stabilitet. Kobbernettet er rundt 100 år gammelt, men for enkelte har avviklingen kommet brått og brutalt etter vindkast som har veltet trær over ledninger som aldri har blitt reparert igjen.

Problemet denne gangen er ikke at telefonforbindelsen blir borte, men at ledningene ikke blir borte. På grunn av den planlagte overgangen til mobil- og fibernett, har ikke ødelagte linjer blitt reparert de siste årene, men de har heller ikke blitt fjernet. De henger der til pynt og ingen nytte. Noen av ledningene har vært ute av bruk i flere år uten at de er ryddet bort. Verre er det at grunneiere som har tilbudt seg å rydde dem bort selv, har fått beskjed om at det ikke er tillatt.

Kobber er en verdifull råvare, men om det er frykten for at noen skal stikke av med kobberet eller om det er HMS-hensyn som ligger bak, vet vi ikke. Det vi hører fra leserne våre er derimot at dette skaper problemer. Det er linjer som har falt ned, og det er linjer som ikke lenger er i bruk og som henger altfor langt ned over jorder og skogkanter. De er i veien for landbruksmaskiner, og de er i veien for skogsmaskiner, og de gjør det kronglete og unødvendig tidkrevende å komme fram.

Temaet om utrangerte og gjenglemte kobberlinjer har vært oppe til skriftlig spørsmål i Stortinget både i 2018 og 2019, så problemet er både kjent og gammelt. Den gang var det særlig bekymring for at linjene kan føre til ulempe og i verste fall helsefare for dyr og mennesker som ferdes i utmark der slike linjer har falt ned. Likevel har det vært en sendrektighet rundt ryddingen.

Arbeidet skal i det minste være i gang nå, men den som håper å se ryddelaget i nabolaget kan måtte bli nødt til å smøre seg med en god porsjon tålmodighet. Det har vært sagt at arbeidet skal skyte fart i 2025, men det blir visstnok ikke ferdigstilt før i 2027 eller 2028. Det betyr at det kan bli ytterligere fem år å vente for enkelte som kanskje allerede har ventet i fire-fem år eller mer. Her må Telenor rett og slett snarest sørge for å prioritere å rydde linjer som går over produktiv jord og skog og i områder med utmarksbeite.

På stolpejakt med sprøyta

VIKEN/EIDSVOLL: Amund Tømte bruker mye tid på planlegging av kjøremønster med tanke på sidehelling, utforming og sprøytespor. Men han sikter etter noe andre kanskje vil unngå.