Prosjektleder Odd Arne Rognli (t.h.) inspiserer et forsøksfelt med raigras i Latvia. Foto: Graminor

Raigras nord for Sinsen-krysset?

I dag er den nordlige dyrkbare grensa for raigras litt nord for Oslo. Kan veksten flyttes nordover i takt med klimaendringene?

Publisert

Et nordisk-baltisk samarbeidsprosjekt i raigras er i ferd med å finne svar på dette spørsmålet ved å foredle nye sorter, skriver Graminor, som selv er sentral i prosjektet.

Langsiktig arbeid

Problemet med å dyrke flerårig raigras i mer nordlige strøk er at graset har vist seg å være mottakelig for sjukdommer som trives ved lave temperaturer og at raigras har noe svak overvintringsevne.

Å foredle nye sorter av flerårig raigras er heller ikke gjort i en håndvending. Det er en lang prosess med utprøving og testing. Fra en sort blir krysset og til den er på markedet kan det går over 20 år.

Hårete mål

Målet med prosjektet er å øke vinterherdigheten, sjukdomsresistensen og avlingene til flerårig raigras. Dette skal gjøres ved å undersøke om sortene som er på markedet i dag er gode nok for et klima i endring. Videre skal prosjektet samle materiale fra ulike deler av verden og utvikle foredlingspopulasjoner med stor variasjon tilpasset ulike klima. Og sist: utvikle verktøy for en mer genomisk-assistert raigrasforedling.

Leter med lys og lykte

Det nordisk-baltiske prosjektet startet i 2012 med å velge ut et sett flerårige raigras-aksesjoner (forskjellige varianter av raigras) fra ulike geografiske steder. Disse ble så distribuert til alle partnerne i prosjektet for testing ute i felt. Variantene er nå testet over flere år i alle de nordiske landene samt i de tre baltiske statene; Estland, Latvia og Litauen og grundig evaluert for viktige egenskaper som vinterherdighet, motstandsdyktighet mot sjukdom og avling. Alle disse feltnotatene og genotypedataene gir verdifull informasjon når det nå skal letes etter raigras-linjer som kan ha interessante egenskaper tilpasset vårt framtidige nordiske klima, skriver Graminor på sine hjemmesider.


Dette er prosjektet:

Det er Nordisk Ministerråd som er initiativtaker og eier av prosjektet, men planteforedlingsbedrifter, universiteter og regjeringene i de nordiske landene er sammen ansvarlige for finansiering og resultater.

Disse er partnerne i prosjektet:

Planteforedlingsbedrifter: Graminor AS (Norge), DLF Seeds AS (Danmark), Lantmännen (Sverige) Boreal Plant Breeding (Finland)

Universiteter: Aarhus University (Danmark), Agricultural University of Iceland (Island), Norwegian University of Life Sciences (Norge)

Baltiske institusjoner: Estonian Crop Research Institute (Estland), Latvia University of Agriculture (Latvia), Lithuanian Research Centre for Agriculture and Forestry (Litauen).

Prosjektleder: Professor Odd Arne Rognli, NMBU

(Kilde: Graminor)

Powered by Labrador CMS