Elisabeth Gautefall Hiis ute på jordet til NMBU sammen med roboten som skanner jorda for klimagasser.

Bakterier i gjødsla kan gjøre landbruket mer klimavennlig

Lystgass-spisende bakterier kan bidra til å få ned klimaskadelige utslipp fra landbruket.

Det er forskere ved NMBU som har kommet fram til dette. Der har de forsket på bakterier som spiser lystgass i en tid nå, og funnene er interessante. Ved å blande organisk avfall med bakteriekolonier i gjødsla og spre dette på jordene, kan bonden redusere klimagassutslipp fra eget bruk.

Det er i alle fall tanken. Prosjektet er fortsatt på forskningsstadiet, men de har allerede gjennomført feltforsøk med gode resultater.

Kranglevorne bakterier

Neve med jord
I en teskje med jord kan det finnes en milliard bakterier. Nøkkelen er å finne den rette bakterien.

Veien hit har ikke vært enkel. Blant bakteriene som spiser nitrogen produserer de fleste lystgass i prosessen, men enkelte bakterier kan spise nitrogen og i stedet lage ufarlig nitrogengass. Problemet er ikke bare at det er uhorvelig mange bakterier i jorda, men bakeriene oppfører seg heller ikke alltid som forskerne håper på.

– En del av de bakteriene vi så på til å begynne med kan både spise og produsere lystgass. Da ble det komplisert. Én bakterie ville for eksempel spise lystgass inne på laboratoriet, men når den kom ut i jord hadde den liten effekt, sier Elisabeth Gautefall Hiis, som er doktorgradsstipendiat på prosjektet ved NMBU.

Oppsiktsvekkende bra resultater

Nå har de imidlertid funnet en bakterie som rett og slett mangler genet for å produsere lystgass. Du trenger imidlertid store mengder av denne bakterien om det skal ha noe effekt, så hva gjør man da? Jo, forskerne har latt bakteriene vokse fram på organisk avfall. Dette har de så brukt som gjødsel og til jordforbedring.

Roboten kjørte sakte over pottene dag og natt for å teste hvor mye lystgass som slippes ut fra hver potte.
Roboten kjørte sakte over pottene dag og natt for å teste hvor mye lystgass som slippes ut fra hver potte. Roboten er utviklet i samarbeid med Adigo AS, og har siden 2014 gjort 25 000 målinger av lystgass og CO₂.

Kort om lystgass

  • regnes som den tredje viktigste klimagassen etter CO₂ og metan
  • står for knappe fem prosent av klimagassutslippene i Norge
  • varmer opp jorda rundt 300 ganger mer enn CO₂
  • 78 prosent av utslippene kommer fra landbruket ved produksjon og bruk av gjødsel
  • skader ozonlaget

Bakteriegjødsla har de så brukt i to forsøk, først ett med jord i potter og siden et feltforsøk der de gjødsler i ruter på jordet.

I potteforsøket målte de lystgassutslippet dag og natt ved hjelp av en spesialdesignet robot. Resultatene fra dette forsøket viser at utslipp av lystgass kan bli redusert med mellom 40 o/g 95 prosent når de bestemte bakteriene blir tilsatt i gjødsla.

Vil nå ut i verden

Neste skritt nå er å finne den mest gunstige sammensetningen av bakterier og organisk materiale som vil gi den beste gjødsla. Forskerne skal også lete etter andre bakterier som kan bistå i kampen mot klimagassene. De håper at bønder, ikke bare i Norge, men hele over hele verden, skal kunne ta i bruk metoden.

– Det er relativt kort vei fra det vi driver med til at det kan iverksettes. Jeg ser for meg at denne teknologien kan være i bruk på jorder verden over for å redusere klimagassutslipp om ikke altfor lenge, sier Elisabeth.

Powered by Labrador CMS