Det er forskere ved NMBU som har kommet fram til dette.
Der har de forsket på bakterier som spiser lystgass i en tid nå, og funnene er
interessante. Ved å blande organisk avfall med bakteriekolonier i gjødsla og
spre dette på jordene, kan bonden redusere klimagassutslipp fra eget bruk.
Det
er i alle fall tanken. Prosjektet er fortsatt på forskningsstadiet, men de har
allerede gjennomført feltforsøk med gode resultater.
Kranglevorne bakterier
I en teskje med jord kan det finnes en milliard bakterier. Nøkkelen er å finne den rette bakterien.Tonje Lindrup Robertsen
Veien hit har ikke vært enkel. Blant bakteriene som
spiser nitrogen produserer de fleste lystgass i prosessen, men enkelte
bakterier kan spise nitrogen og i stedet lage ufarlig nitrogengass. Problemet
er ikke bare at det er uhorvelig mange bakterier i jorda, men bakeriene
oppfører seg heller ikke alltid som forskerne håper på.
– En del av de bakteriene vi så på til å begynne med kan
både spise og produsere lystgass. Da ble det komplisert. Én bakterie ville for
eksempel spise lystgass inne på laboratoriet, men når den kom ut i jord hadde
den liten effekt, sier Elisabeth Gautefall Hiis, som er doktorgradsstipendiat
på prosjektet ved NMBU.
Oppsiktsvekkende bra resultater
Nå har de imidlertid funnet en bakterie som rett og slett
mangler genet for å produsere lystgass. Du trenger imidlertid store mengder av
denne bakterien om det skal ha noe effekt, så hva gjør man da? Jo, forskerne
har latt bakteriene vokse fram på organisk avfall. Dette har de så brukt som
gjødsel og til jordforbedring.
Roboten kjørte sakte over pottene dag og natt for å teste hvor mye lystgass som slippes ut fra hver potte. Roboten er utviklet i samarbeid med Adigo AS, og har siden 2014 gjort 25 000 målinger av lystgass og CO₂.Tonje Lindrup Robertsen
Kort om lystgass
regnes som den tredje viktigste klimagassen etter CO₂ og
metan
står for knappe fem prosent av klimagassutslippene i
Norge
varmer opp jorda rundt 300 ganger mer enn CO₂
78 prosent av utslippene kommer fra landbruket ved
produksjon og bruk av gjødsel
skader ozonlaget
Bakteriegjødsla har de så brukt i to forsøk, først ett
med jord i potter og siden et feltforsøk der de gjødsler i ruter på jordet.
I
potteforsøket målte de lystgassutslippet dag og natt ved hjelp av en
spesialdesignet robot. Resultatene fra dette forsøket viser at utslipp av
lystgass kan bli redusert med mellom 40 o/g 95 prosent når de bestemte
bakteriene blir tilsatt i gjødsla.
Vil nå ut i verden
Neste skritt nå er å finne den mest gunstige
sammensetningen av bakterier og organisk materiale som vil gi den beste
gjødsla. Forskerne skal også lete etter andre bakterier som kan bistå i kampen
mot klimagassene. De håper at bønder, ikke bare i Norge, men hele over hele
verden, skal kunne ta i bruk metoden.
– Det er relativt kort vei fra det vi driver med til at
det kan iverksettes. Jeg ser for meg at denne teknologien kan være i bruk på
jorder verden over for å redusere klimagassutslipp om ikke altfor lenge, sier
Elisabeth.