Flying start en vintermorgen

På en gard bodde det et par som drev med mjølkeproduksjon. Men for at ingen skal kjenne dem igjen sier vi bare at det var «et sted på Østlandet». Og så kaller vi dem for «Kari og Ola». Fjøset var stort og dyra var mange, så begge to hadde full jobb på garden. Og på en gard med mange dyr ble det mye traktorkjøring for å håndtere rundballer. Det ble traktorkjøring nesten hver dag, hele året. Også på kaldeste vinteren.

Kari var vant til å kjøre traktor, og rundballehåndteringen var ofte hennes jobb. Ola syntes Kari var flink til å kjøre, men det var en ting han hadde irritert seg på i flere år. Og det var at Kari aldri tok seg tid til å varmkjøre traktoren litt forsiktig før hun begynte å jobbe. Hun kjørte tvertimot i full fart med det samme hun hadde startet opp. Selv i 15-20 minusgrader var det bare så vidt hun tok seg tid til å skrape litt is av frontruta mens motoren gikk på tomgang, og så ga hun gass og kjørte på mens hydraulikkpumpene hylte i protest. "Jo fortere jeg kjører, jo fortere blir motoren varm", sa Kari.

Ola hadde vært gravemaskinfører tidligere så han hadde respekt for kald hydraulikk. Han mente at motoren burde gå på tomgang kanskje et halvt minutt per minusgrad, og at frontlasteren deretter skulle beveges litt forsiktig i løse lufta uten rundballer i klypa. Da det ble kjøpt ny traktor med avanserte joysticker til både frontlaster og girkasse så prøvde Ola på nytt å innføre en regel om litt varmkjøring før bruk. Men Kari bare blåste av dette. Hun mente at en traktor var en død ting, og at den ikke brydde seg om hvordan den ble vekket om morgenen. Og akkurat denne uttalelsen bet Ola seg merke i.

Så, ei natt hadde Ola vært oppe for å se etter ei ku som skulle kalve. Og han kom inn i huset igjen kvart over fem på morgenen, altså ett kvarter før Kari pleide å stå opp. Da tenkte han, at nå skulle hun få smake sin egen medisin. Så han listet seg opp trappa til andre etasje, og sto på utsida av soveromsdøra og ventet. Ola hørte på pusten til Kari at hun fremdeles sov trygt. Så ble klokka halv seks, og vekkerklokka på nattbordet begynte å pipe. Kari rakk så vidt å strekke ut armen for å slå av vekkerklokka, da stormet Ola inn på soverommet.

Han slo på lyset i taket, reiv av henne dyna og skreik høyt: «Kari, Kari! Kua kalver, du må komme med en gang!! Ring etter dyrlegen og kom ut og hjelp meg!!» Samtidig grep han fatt i beinet hennes og dro henne ut av senga så hun falt ned på gulvet. Kari satte seg opp, gned seg i øynene og så seg forvirret rundt. Og der sto Ola med fullstendig latterkrampe, han slo seg på låra mens han gapskrattet.

Kari freste til ham:
«Hvorfor gjorde du det? Hva skulle dette være godt for?»
«Jo» svarte Ola, jeg tenkte du skulle få kjenne hvordan traktoren har det da du kjører for fullt med det samme du har startet opp!»