Tang
Tang

Tang og tare i sauefôret

En kombinasjon av kløver og tang i sauefôret vil i framtida være ei god løsning dersom Norge skal satse på mer lokalproduserte råvarer, skriver NIBIO.

Publisert

Sau har hang til tang og søker ned i fjæra så fort de har anledning til det. Foto: Ingrid Bay-Larsen, Nordlandsforskning

Den største utfordringa med de nye fôrmidlene er at proteinverdien må være like høy eller høyere enn den er i soya. En annen ulempe er det høye mineralinnholdet i tang, særlig når det gjelder salt og jod.

Forsøker å utfordre soya i norsk fôr

Norsk kjøttproduksjon i stor grad avhengig av importerte ingredienser som soya i produksjonen av kraftfôr. Nå ser forskere ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) på alternativer til importert soya. Svaret kan dels ligge i de proteinholdige belgvekstene vi finner i de tradisjonelle engfrøblandingene, og dels i algene vi finner i fjæra.

Dyrking av kvitkløver i monokultur

-I framtida bør fokus i større grad rettes mot lokalprodusert fôr og mer proteinrike vekster som for eksempel kløver og tang. Belgvekstene rød- og kvitkløver er vanlige i frøblandingen på norske enger. Bruk av belgvekster har lange tradisjoner i Norge, men vi har lite erfaring med dyrking av kvitkløver som rein bestand i monokultur, sier forsker Vibeke Lind ved NIBIO.

Vannholdig kvitkløver med høyt proteininnhold

I forsøk er det blitt høsta kvitkløver i små rundballer som sauen skal fôres med på ettervinteren. Det høye vanninnholdet i kløveren gir noen utfordringer ved ensilering av fôrballene. Fordelene er det naturlig høye proteininnholdet.

Sauen har naturlig nese for tang

Bruk av tang er kanskje en fremmed tanke i dagens effektiviserte landbruk, men i tidligere tider var det vanlig å bruke tang som fôr til husdyra.

-Tang til dyrefôr går så langt tilbake i tid som det har vært husdyr langs norskekysten. Om sauen har mulighet til det vil den naturlig trekke ned i fjæra for å beite tang, sier Lind.

For mye salt og jod i tang

Tang ble tidligere brukt som nødfôr til sau og storfe når høyet eller surfôret tok slutt. Den ble plukket, skyllet og kokt slik at man ble kvitt saltet og gjorde fibrene i fôret lettere tilgjengelig i fordøyelsen. Det er altså ikke først og fremst som proteinkilde tang har blitt brukt tidligere, men mer som «vom-fyll» i trange tider.

Utfordringa med tang er det høye innholdet av mineraler, som blant annet salt og jod.

-For høyt opptak av jod er skadelig for dyra. Men med rett behandling av algene kan det bli høyverdig fôr til husdyra våre.

Internasjonalt forsøkssamarbeid

I prosjektet «Belgvekster og alger som alternative proteinrike fôrmidler til sau (AltPro)», skal forskerne i NIBIO sammen med kollegaer fra Nordlandsforskning, Aarhus Universitet (Danmark), FiBL (Sveits) og CSIC (Spania) undersøke fôrets påvirkning på dyras fordøyelse, utslipp av klimagassen metan, motstandsdyktighet mot parasitter og bondens holdninger til fôrtypene.

Powered by Labrador CMS