Enkelte kommuner går paven en høy gang.
Foto: Colourbox
Når kommunene er mer katolske enn paven i Roma
Noen ganger gir kommunene strengere vurderinger enn Statsforvalteren og andre overordnede organer, og iblant går de for langt i forhold til intensjonen i lover og rundskriv.
Vi skal se nærmere på et par slike saker. (Se helt nederst i artikkelen) Den ene er fra
Bindal kommune i Nordland der to brødre fikk avslag på søknaden om konsesjon på
grunn av at de skulle overta en eiendom i sameie. Den andre saken er fra Røros
kommune, der formannskapet ikke ville gi fritak fra boplikten.
Politikernes frustrasjon og strenge saksbehandling i
disse to sakene, som vi skal gå nærmere innpå, er forståelig. Slik
frustrasjonen bør likevel ikke føre til at politikerne blir mer katolske enn
paven i Roma, som i dette tilfelle er Storting og Landbruksdepartement. Det
svekker tilliten til både demokrati og forvaltning når politikerne fatter
vedtak som ikke er i tråd med regelverket, ikke minst når de gjøre dette mer
eller mindre bevisst.
Samtidig registrerer vi her en protest fra distriktene
mot det sentrale maktapparatet som vedtar «milde» lover. Det er politikerne i
distriktene som best ser de uheldige konsekvensene av slike lover, som ser de
uheldige sidene ved sameie, som ikke har tilstrekkelig med verktøy i
verktøykassa for å kunne håndheve boplikten på eiendommer som de mener burde ha
fast bosetting.
Likevel er det ikke bra når politikernes frustrasjon og
strenge vurderinger går ut over enkeltpersoner, som i disse to sakene. Da er det bedre å ta dette opp med de
sentrale myndighetene.
