Høyberging: Bruk det du har

(Fra Bedre Gardsdrift nr. 3/1998)

Asbjørn Tarebø i Felleskjøpet Maskin mener at du har grunn til å tenke deg om før du foretar store investeringer i høyhandtering. En komplett mekaniseringslinje vil være mest aktuell for brukere som driver svært stort eller dyrker høy for salg.

Hersjing

Tarebø har ikke ferske tall, men undersøkelser viser at hersjing fortsatt var den mest aktuelle høyhandteringslinja i Norge så seint som på slutten av 80-tallet. Problemet er at denne metoden er svært arbeidskrevende. Med slik handtering går faktisk hele 75 prosent av jobben med til nettopp sjølve hersjearbeidet.

Høytørke

Mange brukere finner det litt for kostbart å investere i egen høytørke, men med nyere og enklere tørker kan dette være en mulighet. For eksempel dersom du velger ei universaltørke som brukes til andre formål ellers i sesongen. Plasserer du høyet på paller, vil det med ei slik tørke være lett å fjerne høyet etter tørking. Dessuten har det kommet nye viftetyper som tar mer fukt og klarer større tjukkelser. Det stiller mindre krav til bygningsareal.

Bakketørking

Bakketørking er fortsatt en aktuell metode, men det er grunn til å være på vakt. Metoden fører lett til store mekaniske tap, spesielt i forbindelse med vending eller transport. Både hersjing og bakketørking gir betydelige åndingstap hvis tørrstoffprosenten er lav.

Slåttetidspunkt

Slåttetidspunktet er mye diskutert i silolegginga, men i høyhandteringa står du litt friere. Mange ønsker mest mulig fôr. Dessuten bør det være en del trevler dersom du skal hersje. Dette er viktige argumenter for sein innhøsting.Med egen høytørke er ikke høstetidspunktet like viktig, men kravet til lagringstørt høy er absolutt uansett metode. Høyet må aldri inneholde mer enn 17 prosent vann. Blir det mindre tørrstoff, er risikoen for mugg og sjølantenning stor.Dessverre er bestemmelse av vanninnhold et spørsmål om mer eller mindre kvalifisert synsing. Riktig nok finnes det målere på markedet, men bare et fåtall har valgt å investere i slikt utstyr, opplyser Tarebø.

Valg av slåmaskin

En nyere slåmaskin vil som regel klare jobben problemfritt og dagens crimpere fungerer helt greit. Er det snakk om eldre modeller med crimper bør du være litt mer forsiktig. For 10-20 år siden var dette utstyret å betrakte som regelrette grasknusere. Da ble tapene store. Crimperen skal stengelbehandle graset og ikke knekke det.Deler crimperen graset, bør du velge en annen løsning, sier Tarebø. Han mener at både valsecrimpere og fingercrimpere av nyere årgang går problemfritt.Crimperen sikrer raskere tørking og dermed kortere åndingstid. I mange tilfeller kan tørkehastigheten fordobles når du bruker crimper. Graset skal nemlig tørkes innenfra, presiserer han.Ved høsting av belgvekster som luserne og kløver skal du derimot være litt forsiktig slik at du unngår for store mekaniske tap.Tarebø er ikke like begeistret for bruk av crimper etter slåmaskinen. Crimpere montert på slåmaskin løfter graset slik at du unngår dobbeltkutting. Slåmaskin uten crimper kan derfor også forårsake skader, forklarer han.Flere slåmaskinprodusenter kommer nå med utstyr som sprer graset i stedet for å samle det i streng bak slåmaskinen. Det gir fordeler i høyhandteringa. Graset tørker fortere, men ofte risikerer du at traktoren tråkker i graset. Det gir likevel ikke nevneverdige negative konsekvenser så lenge graset er relativt fuktig, trøster Tarebø.

Forsiktig med riva

De største tabbene i høyhandteringa skjer vanligvis mens du kjører med rive/vendeutstyr. Utstyret blir ganske enkelt brukt for hardt og for mye. Regelen er at du aldri skal rote i høyet når tørrstoffinnholdet har passert 55-60 prosent. Dessuten er det viktig å kjøre med relativt stor framdriftshastighet og lav hastighet på riva. Samtidig skal utstyret naturligvis rake reint. En forskjell i tørrstoffprosent på 10 prosentenheter høres kanskje ikke så mye ut, men det er snakk om betydelige vannmengder. Har fôret et tørrstoffinnhold på 50 må du regne med å fjerne 70 prosent mer vann for å få lagringstørr vare enn ved en tørrstoffprosent på 60. Dette har naturligvis også betydning for handteringa på jordet.De fleste velger å slå graset den første dagen og deretter spre det utover. Dag 2 vender du graset en gang og samler det til slutt. Noen velger også å ranke graset den første kvelden. Det kan være fornuftig om du forventer regn, men unødvendig ellers.

Valg av rive

Belteriva var lenge dominerende på det norske markedet, men er på vei ut. Årsaken er trolig at arbeidsbredden er for lav. Utstyret utmerker seg nemlig med ganske lave mekaniske tap.Andre typer kombiriver som samler, sprer og vender graset har overtatt mye av markedet. Disse er å få i både enkle og mer avanserte utgaver og innenfor et stort prisspekter. River med arbeidsbredde på 3,0-3,2 meter er mest vanlig.Kombiriver egner seg ofte bedre til vending og spredning enn til raking. Utstyret bør brukes med ekstra stor forsiktig ellers kan tapene bli ganske store. Dette, og muligheten for å få større arbeidsbredde, er årsaken til at spesialriver, og da spesielt rakeriver blir stadig mer interessante. Dessuten tilbyr sydeuropeiske leverandører relativt små og prisgunstige spesialriver, opplyser Tarebø.

Innkjøring

Innkjøringsmetoden er som regel avhengig av hva du bruker til silolegginga. Ingen er vel interessert i å investere 100 000 kroner i ei lessevogn som bare brukes til høy. Derfor er høysvansen fortsatt i bruk på mange garder.

Presse er en annen mulighet, men med små firkantballer blir det arbeidskrevende å først stable på henger og deretter stable i tørke. Rundballer krever på sin side spesielle tørker med perforerte plater og tildekking av sidene på rundballene.Når det gjelder innlegging i tørke er luft mest brukt. Enkelte bruker også traverskran og grabb, men da er det gjerne snakk om svært store anlegg. Retningslinjene er stort sett de samme. Høyet skal fordeles jevnt og tørrstoffprosenten bør være på 50-60. Da kan du legge fôret i ganske tjukke lag. Mange tørker klarer fint å handtere tjukkelser på 4-5 meter, mener Tarebø.