Ei tørke for framtida?

Konstruksjonen er ikke ny. Den ble omtalt i norske fagtidsskrifter allerede i 1986, da det første anlegget ble levert her i landet. Likevel har ikke slike pakkeløsninger fått noen stor utbredelse.Alt i ett Løsningen, som Asle Oppen har valgt, inneholder tørke, siloer og fyringsanlegg. Alt kom med tre semitrailere fra Finland, klart til montering.Noe av det jeg liker med denne tørka, er at alt er gjennomtenkt og utprøvd. Jeg velger detaljene fra en meny, og monterer deretter sammen det jeg har bestilt. Hittil har alt svart til forventningene og vel så det.Bygningen er laget kun for å være korntørke og lager. Dermed er det lett å komme til for vedlikehold. Tett Du skal lete lenge etter dødrom. Det siste har både Asle Oppen og Ole Aasen fra forhandleren Aasen maskin fått øynene opp for de siste åra. Begge driver kornproduksjon og ble plutselig utsatt for en voldsom rotteplage. Dette skjedde før Oppen bygde ny tørke.Det var ekkelt, men i det nye bygget er det heldigvis nesten ikke plass for rotter. Det er så godt som umulig for dem å komme seg inn i tørka og siloene, dødrommet i huset er minimalt, og renholdet i resten av kornhuset er såre enkelt.Foruten at bunn og sider i siloene er tette, har de også tett tak. Bare en liten luke lar seg åpne. Dermed ligger kornet trygt også for fugler.Til neste generasjonDet var ikke hensiktsmessig for meg å bygge inn ei ny tørke i den gamle låven. Tørkedelen i en eventuell ny låve ville kommet ut omtrent likt økonomisk, men ville gitt en del ulemper. Nå har jeg ei så godt som kompromissløs tørke, og jeg kan bygge meg en ny låve med helt andre muligheter enn om det hadde vært tørke i den. For eksempel kan jeg leie ut støvfri lagerplass. Så lenge jeg var nødt til å bygge nytt, tror jeg at dette er den beste løsningen.Nå er alt arbeidet med kornhandteringa vesentlig forenklet. Det vektlegger han også sterkt, etter år med verkende rygg om høsten. Nå blir ikke spaden brukt mer enn noen få minutter hvert år.Et annet poeng er at tunet er blitt støyfritt. Den nye tørka ligger for seg sjøl i skogkanten, og trafikken dit trenger ikke gå gjennom tunet. Og ikke minst sparer vi oss for duren fra viftene. Vi merket det ikke så godt før heller, men det var fordi det var blitt en vane. Nå vet vi å sette pris på stillheten.Når alternativet ville vært å framskynde bygginga av ny låve, og utvide den med 10-15 meter, tror jeg denne løsningen kan forsvares økonomisk. Dessuten vil jeg vise den yngre generasjonen at jeg satser på framtida, og den beste måten å gjøre det på er å investere i bygninger. Denne tørka kan trolig stå i over 25 år uten store ombygginger. En ny tresker er til sammenligning langt mindre framtidsrettet.Nils Cato Kraugerud fra importøren poengterer at det ofte er tørka, og ikke treskeren, som bestemmer høstekapasiteten.Montering Ved montering er det alfa og omega at det første legget oppå grunnmuren blir nøyaktig avrettet. Her skal det være millimeternøyaktighet! Da går resten av monteringa lett. Det er heller ikke vanskelig å få taket på plass. Det blir ganske enkelt løftet på plass. For å komme godt i gang, er en mann fra fabrikken med de tre første dagene.Taket ble bygd på bakken, og heist på plass med mobilkran. Den og lift var det viktigste utstyret under bygginga.Uendelig mange skruer måtte til for å skru sammen konstruksjonen. Til den jobben leide Oppen det lokale idrettslaget, som holdt dugnad. Luftskralle viste seg å være mest effektivt.Få bevegelige deler Med kun en transportør i hele anlegget er det lite som kan gå i stykker. Fra koppelevatoren går kornet til en fireveis fordeler. Oppe på det romslige og lyse loftet må Oppen flytte de teleskopiske rørene til den aktuelle siloen med håndkraft.Anlegget har ikke mer enn fem el-motorer, inkludert de på tørka. Faren for driftsstans er således redusert til et minimum.Mercedespris Prislapp og størrelse på pakkeløsningene gjør de mest egnet for middels til store kornbruk, som ikke ønsker å flikke mer på gamle anlegg. Den gamle tørka får du ikke brukt noe av, så den kan du like gjerne selge.Et anlegg som Oppens kommer gjerne ut med en sluttsum over en million. Da sier det seg sjøl at dette er en løsning for de få. Alternativet er jo at flere går sammen.For Asle Oppen ble prisen en del høyere. Han måtte nemlig sprenge ut tomt, for den planlagte tomta viste seg å bestå av leire. Djup sandgrunn er det beste utgangspunktet.Økonomien har han ikke regnet på. Svaret vet han først når han har hatt anlegget i drift i minst en sesong.God kapasitet Kapasiteten er upåklagelig. Tørka rommer 20 m3, sjakta 25 m3 og siloene tar totalt 340 m3. To av siloene har lufting, men den muligheten er ikke brukt i år.Jeg var spent på hvordan det ville gå. Derfor har jeg et termometer liggende, men det går helt fint. De ventilerte siloene er greie å ha som et buffertlager, forteller Oppen.Varmluftstørka har en tørkekapasitet på fire tonn med fire prosent i timen. 60 m3 fordelt på tre satser i døgnet er den praktiske kapasiteten.Reint kornOppe og nede på elevatoren har jeg avsug. Dermed tørker jeg bare korn, ikke bøss og ugrasfrø, sier en stolt Oppen. I og med at det er ei kontinuerlig satstørke blir alt kornet renset flere ganger. Den eneste plassen der anlegget ikke er tett, er når kornet kommer ut av det teleskopiske røret og skal ned i siloen. Her har jeg ikke funnet noen god løsning ennå. Kanskje kopler jeg meg til aspiratøren, og legger en duk rundt nedslippet til siloen.Anlegget har en felles syklon for støv og boss, med rør ned til en tilhenger på utsida.Oljefyr Oljefyren har en effekt på 250 kW. Den står i et eget hus på utsida. Foruten at drivstofftanken blir brukt til oljefyren, har Oppen montert ei pumpe der slik at han har fått dieselfylling på traktoren på samme sted.Automatikk Tørka går av seg sjøl. Når du har stilt inn automatikken, går den til satsen er ferdig tørket og nedkjølt. Da må du tømme og fylle i ny sats, før automatikken kan overta igjen.Den første tida er det litt arbeid å finne de rette innstillingene, men hvis du noterer flittig, er det bare å følge gamle tall neste gang.Det har fungert fint for meg. Fuktighetsinnholdet har variert med ±0,5 prosent, og jeg synes at systemet har vært enkelt å komme inn i.Alt blir betjent fra et skap ved sikringsskapet. Dette kom ferdig tilrettelagt for elektrikeren.Direkte i bil Oppen har ennå ikke prøvd hvordan det er å tømme anlegget. Det gleder han seg til. Anlegget er stort nok til at det har gjennomkjøring nede. Dermed kan et vogntog stille seg opp under 10 av siloene, og kornet renner direkte ned i lastebilen. To siloer tømmes via elevatoren, mens innholdet i de fire siste må gå via sjakta. Gjennomkjøringen fordrer en vei på nedsida av anlegget. En etasje høyere, på oversida, må det også være vei for å komme til med traktor og tilhenger.Siden Oppen ville ha et anlegg med gjennomkjøring, har han noe større lagerkapasitet enn det han trenger. Hvordan dette skal utnyttes, vet han ikke. Alternativer kan være leietørking eller arealutvidelse.Vakkert? Det kan være grunn til å spørre seg om ei slik tørke passer inn i den norske byggestilen. Det er ingen tvil om at bygningen vil skjære i blikket om den blir stående på utstilling midt ute på en åker eller inne på et gammalt gardstun. Ligger den derimot i skogkanten, med litt vegetasjon på alle kanter, trenger det ikke bli så ille. Bonden er uansett nødt til å tenke seg om, for et smalt hus med 16 meter fra bakken til mønet lar seg ikke gjemme sånn helt uten videre.Vi mener at bygget ser pent ut fra bygda. Vi har kjørt en runde og sett det fra forskjellige vinkler, og ut fra vår estetiske sans ser det bra ut, mener Aasen og Oppen. Oppen tror likevel at han kommer til å male veggplatene om noen år, når de tar til å bli matte.

Bilde: TørkaEt forvokst stabbur eller et fremmedelement i norsk byggeskikk? Uansett en kostbar, men rasjonell og varig løsning.

Bilde: Tørka 3Asle Oppen (t.h.) er godt fornøyd med tørka si. Ole Aasen og Nils Cato Kraugerud har solgt og levert anlegget. Bak til venstre skimter du fyrrommet.

Bilde: Tørka 4Elevatorfoten sitter åpent og lett tilgjengelig.

Bilde: Investering Lyst og romslig på loftet over siloene.

Bilde: Tørka 2Den eneste åpningen til siloen er gjennom dette hullet, son normalt har lokk over seg. Dette er det eneste stedet i anlegget med støvproblemer.