Dårleg sikra som bonde
Leverer du privatbilen til ein verkstad, er lovverket klart og lett å forstå. Problemet er berre at den lova berre gjeld privatpersonar, ikkje sjølvstendig næringsdrivande. Då blir alt meir infløkt.
(Frå Bedre Gardsdrift 9/00 - første gong publisert november 2000)
Dette problemet bør landbruksorganisasjonane og maskinbransjen gripe tak i. Begge partane vil dra nytte av meir ryddige og ordna forhold, og faktisk er det berre ei lita justering som skal til. Bransjen kan til dømes bestemme seg for å følgje prinsippa i Lov om håndtverkertjenester for forbrukere. I dag er det berre delar av Lov om kjøp, i daglegtale kjøpslova, som gjeld og næringsdrivande kan fritt gjere unntak frå denne.
Les meir om korleis konsekvensen av dagens lovverk kan bli i artikkelen Problematisk service.
Handverkertenestelova
Lova om handtverkertenester gjeld tenester som reparasjonar, vedlikehald, installasjonar, ombygging og anna som tenesteytarar utfører i sitt arbeid. Arbeidet blir gjort på slikt som i hovudsak er til personleg bruk for oppdragsgivaren, altså gjeld den ikkje for bønder.Det er kunden som har ansvaret for at tenesteytaren får vite at tenesta et til forbrukarformål. Det betyr at du bør gjere det klart for bilverkstaden om det er privatbilen eller gardsbilen du leverer til service.
Orienteringsplikt
Handverkartenestelova seier at tenesta skal vere fagmessig utført, og med omsyn til kunden sine interesser. Tenesteytaren skal rettleie og samråde seg med forbrukaren før viktige val og avgjerder. Materialar som vert nytta, skal vere av normalt god kvalitet. Prisen skal vere så rimeleg som råd, og tenesteytaren skal orientere forbrukaren dersom kostnaden med reparasjonen vert urimeleg høg i høve til verdien av tingen i reparert stand. Tenesteytaren skal også orientere kunden dersom tenesta ikkje blir til rimeleg nytte. Faktisk pliktar tenesteytaren å frårå kunden eit kjøp eller ei teneste i slike høve, helst før arbeidet tek til. Forbrukaren må ikkje betale dersom tenesteytaren skulle ha frårådd, men ikkje gjorde det.Bestillinga av reparasjonen bør vere skriftleg, til dømes ved at du legg ved ei liste over kva som skal gjerast, eller ved at verkstaden fyller ut arbeidsordren slik at du får sett den. Her bør det stå venta pris, omfang og reparasjonstid.
Prisen
Dersom verkstaden oppdagar at meir enn det som er avtalt bør reparerast etter at dei er i gang med arbeidet, skal dei ta kontakt med kunden. Dersom det ikkje lar seg gjere, kan verkstaden utføre dette tillegsarbeidet, så sant det er grunn til å tru at kunden ville hatt det gjort, og tillegskostnaden er låg i høve til den avtalte tenesta. Sluttprisen går ut frå eit eventuelt prisoverslag. Er dette gitt, skal i alle fall ikkje sluttprisen vere meir enn 15 prosent høgare. Viss det ikkje er gitt prisoverslag, skal gjengs pris i marknaden vere rettleiande.Hadde dette vore gjeldande for landbruket, ville mange av problema vi høyrer om vore løyste. Trass i at ein landbruksverkstad ikkje er pålagt å følgje handverkartenestelova, er det jo ingen ting som hindrar at det likevel kan gjerast.
Kjøpslova
I staden for den klare handverkartenestelova, kjem utstyr knytt til drifta på garden delvis inn under den diffuse kjøpslova. Med 23 sider med generelle formuleringar og tilvisingar både hit og dit, er den ikkje akkurat enkel i bruk. Særleg ikkje ved reparasjonsarbeid som det vi har omtalt. Det er nemleg ingen punkt i lova som har klare formuleringar om det, og berre visse av paragrafane elles har interesse for næringsdrivande. Uansett kven vi spør i maskinbransjen, får vi til svar at forholdet mellom kunde og verkstad stort sett er regulert av tillit, og at det knapt finst lover som passar her. Slik regelverket er, kan næringsdrivande i handel med kvarandre gjere unntak frå kjøpslova, eller legge til eingne vilkår. Det blir gjort av landbruksmaskinbransjen, og det bør du vere klar over.Vi vil minne om at vi oftast bør vere glade om verkstaden gjer meir enn dei er bedne om. Ein traktor er meir kompleks enn ein bil, og feil kan vere vanskelege å sjå frå utsida. Mekanikarar som kan produktet sitt, er i stand til å spare deg for store unødige kostnader seinare. Likevel er det god folkeskikk å ta ein telefon først.
Skriv litt
Problemet for mange av bøndene som opplever usemje med verkstader og maskinfirma, er at det knapt finst papir som kan dokumentere påstandane dei kjem med. I tillegg til å ta ein telefon, som dei fleste gjer, bør du difor sende eit brev. Likar du ikkje å skrive sjølv, så søk hjelp. Det er ikkje flaut, du treng slett ikkje gå til advokat, og brevet må heller ikkje vere skrive på pc. Om du treng det, kan du be om hjelp frå ektefelle, søsken, barn eller naboar. Det viktige er at du får fram kva som er problemet, når det oppstod, og referer til eventuelle telefonsamtalar. Hugs å datere og skrive under brevet, og ta vare på ein gjenpart sjølv. Då har du straks eit bevis på at du har tatt opp problemet, og dermed noko å gå vidare med dersom konflikten ikkje løyser seg med dette. Strengt tatt er ein avtale likeverdig om han er sagt eller skriven her i landet, men diverre er det slik at den muntlege kan vere uråd å bevise. Driv du verkstad og får ein klage frå ein kunde, bør du i det minste kvittere med å svare at du har mottatt klagen. Erfaring viser at det meste lar seg løyse om begge partane set seg ved eit bord og pratar litt, og di tidlegare du tar initiativ til å løyse saka, di lettare er det å få ei minneleg ordning. Uhell eller vanskelege kundar kan ramme alle maskinfirma. Difor er det lurt å hugse at eit firma bør ha gode rutiner, og at det blir venta at firmaet er meir profesjonelle i si framferd enn det som kan ventast av kunden.
Klagenemnd
Klagenemnda for traktorar og landbruksmaskiner var tidlegare eit alternativ, men nemnda vart nedlagt for nokre år sidan.
Vil du lese lovene kan du gjere det her: - Handverkertenestelova- Kjøpslova
Relaterte artiklar:Problematisk service: Ein bonde frå Midtnoreg leverte ein traktor til reparasjon. Verkstaden gjorde meir enn ho meiner at ho ba om, og hevdar at dei berga traktoren frå havari.