Kjøttfe, Charolais
Kjøttfe, Charolais

Er denne for stor for skogsbeite?

Flere og flere storfe blir sluppet på skogsbeite. Det er positivt på flere måter. Men kan digre kjøttfe utgjøre en trussel for turgåere? Og hva sier jegere, skog- og hytteeiere?

Publisert

Kjøttfe eter ikke bare gras, men holder annen vegetasjon nede også. Foto: Yngve Rekdal, Skog og landskap

Mange hilser den eldgamle beiteformen velkommen tilbake. Fram til midt på 1900-tallet var det vanlig at dyr gikk på beite i de sørnorske skogene. Den gangen veide kyrne rundt 400 kilo. I dag kan du støte på dyreflokker på 25-30 individer hvor enkelte veier opp mot 800 kilo, noe som kanskje vil skremme enkelte fra å gå til skogs. På nettstedet forskning.no spør man hva beitinga har å si for turgåere og andre interessegrupper som også ferdes i skogen.

20 000 på beite i Hedmark-skogene

Skal produksjon av storfekjøtt i Norge bli mer økologisk og klimariktig, kan det trolig være en god idé igjen å slippe flokker med kyr løs i skogene våre, skriver nettstedet. Mange bønder som driver med storfe vil gjerne gå i gang. Hedmark har som målsetting å bli Norges største kjøttfylke. I sommer slippes det 20 000 store kjøttdyr på beite i Hedmark-skogen. Dyr på utmarksbeite blir kortreist mat. Dyrevelferden blir høy når dyra får gå fritt. For bøndene blir det samtidig både rasjonelt og rimelig å sende kyrne ut i skogen, slik bønder gjorde før i tida, heter det videre.

Neppe farlig, sier forsker

Maten blir kortreist og dyrevelferden høy når dyra får gå fritt omkring. Men samtidig står konfliktene i kø. Med skogeiere. Med jegere. Med hytteeiere. Med bilførere. Og kanskje også med turgåere.

Kan forskerne finne løsninger, før problemene melder seg for alvor? Er de store dyra farlige?

– Har du med deg en hund i bånd, bør du ikke gå for nær en ku med kalv. Men så lenge du respekterer dyra blir det neppe farlig, sier Morten Tofastrud, forsker ved Høgskolen i Hedmark, til forkning.no

Skogsbeite framfor importert soya

Vi spiser stadig mer kjøtt. Kombinasjonskua av NRF er ikke den mest effektive kjøttprodusenten. Derfor satser produsentene på kjøttferaser som Charolais og Hereford.

Politikerne er klare på at den norske kjøttproduksjonen skal økes. Men om enda mer av fôret norsk storfe spiser, blir soya importert fra Brasil og USA, så er ikke dette nærprodusert mat. Slik sett er skogen et bedre alternativ.

– Beiting i norsk utmark er en svært rimelig måte å fôre opp store kjøttdyr. Fôret er jo der allerede, i norsk skog finnes maten dyrene behøver i store mengder. Tenker vi klima og miljø, er dette trolig bedre enn å øke fôrimporten enda mer, sier Morten Tofastrud videre.

Holder busker og kratt nede

Sau har vi lenge vært vant til å møte i skogen og på fjellet. Men kjøttfe som Charolais og Hereford er bedre tilpasset et liv i norsk skog enn den tradisjonsrike hvite ullsauen.

– Dette er solide dyr som tar seg veldig godt fram i norsk skog. Mye terreng som regnes som dårlig sauebeite, passer godt for disse dyra, forteller forskeren.

Storfeet spiser ikke bare gras som sauen, men rydder i tillegg unna busker og kratt. Slik kan kjøttfeet bli en viktigere bidragsyter enn sau, om vi vil gjenskape vakkert kulturlandskap.

Ulven er heller ikke en like stor trussel mot disse store dyra, som den er mot sauen.

Vil dyra ligge i hjel granplanene?

Etter den søte kløe kommer den sure svie. Hva med motargumentene?

Skogbruksnæringa er allerede mye plaget av at elg spiser toppene av små grantrær i skogen. Nå kan det komme nok et dyr, som både kan tråkke på og ligge i hjel små trær.

– Skogeierne frykter at dette vil føre til store inntektstap. Dette vil vi nå se på, forteller Tofastrud. Er det mulig å holde dyrene unna visse områder, ved å sette ut saltsteiner eller ved å styre vanntilgangen deres? Forskerne vil også gjøre forsøk hvor de hugger traseer i skogen, for å se om det kan styre dyrene unna steder vi ikke vil ha dem. Kanskje kan nyplantet skog gjerdes inn på en eller annen måte?

Ligg unna matfatet til elgen!

Tråkker kjøttfeet i hjel elgmaten i skogen, havner bønder som satser på kjøttproduksjon nokså sikkert i konflikt med jegere.

Hytteeiere som allerede er plaget av sau på tunet, ser neppe lyst på å få besøk av enda mye større dyr og de digre visittkortene de kommer til å legge igjen på hyttetrappa.

Bilførere som opplever at kanskje så mye som 25 tonn kjøtt trassig står der og sperrer veien, kan også komme til å bli sure.

Feltforsking i hele sommer

Denne sommeren går forskere fra Blæstad og Evenstad i gang med å kartlegge atferden til storfe på skogsbeite. Hvordan beveger dyreflokkene seg i terrenget? Hva spiser dyra? Hvor mye spiser de? Hvor mye legger de på seg. Oppstår det konflikter?

Dette er noen av spørsmålene de vil ha svar på. Og til slutt: Er dette en bærekraftig måte å produsere kjøtt på?

Studiene skal foregå i Stange og Romedal allmenninger i Hedmark. Lokale bønder deltar også aktivt i prosjektet.

Powered by Labrador CMS