Litt sveising i nøden

Vi må jo gå ut i fra at alle våre lesere går grundig over våronnredskapene i god tid før de skal brukes. Selvfølgelig fikser du alle feil like etter våronna, mens du ennå husker hva som var galt. Men kan det en sjelden gang skje at du allikevel har oversett en feil, eller glemt å reparere noe, «sånn rent hypotetisk sett» som det sies i en radioreklame? Hva med den gjødsellabben på såmaskinen som ikke var helt god forrige våronn? Da du sådde de siste målene i fjor, så merket du at den ene labben tettet seg av jord flere ganger. Selv om du pirket den rein så tettet den seg på nytt. Hva kom det av?

Tidens tannSå fikk du se hva som var problemet. Det var blitt et hull i sida av gjødsellabben. Slitasje fra utsida og rust fra innsida hadde gnagd på stålet, omtrent som en kålmark på et blad. Hullet virket som en ostehøvel, og dro jord og planterester inn i røret mens du kjørte. -Dette skal jeg fikse en dag seinere i sommer, tenkte du. Eller en dag til vinteren, en dag jeg har god tid. Men den dagen med god tid, den kom tydeligvis aldri. For plutselig var det løv på bjørka og hvirvelvinder på jordet, og du skulle bruke såmaskinen igjen. Og hullet i gjødsellabben hadde ikke grodd igjen av seg selv i vinter, snarere tvert imot. Hva hadde du gjort hvis dette, «sånn rent hypotetisk sett» hadde vært din såmaskin, og du oppdaget dette etter stengetid på alle delelagre? Og attpåtil i mai måned som er full av helligdager? Jo, du hadde vel tatt fram sveiseapparatet og utbedret skaden?

Puss reint

Det første du må gjøre er å slipe bort rust og lakk der du skal sveise. Så skjærer du til en passende stålbit, stor nok til å dekke over hullet. Hvis røret er svært tynnslitt er det kanskje helt umulig å sveise på det slitte stedet, fordi det bare brenner større hull. Da må du kanskje sveise bare noen små punkter der stålet er tykkere, kanskje mot en forsterkningsprofil i framkant. Er labben svært slitt på begge sider er det kanskje mulig å bøye til en U-formet plate som går over framkanten og begge sidene samtidig.

-Kjekt å ha, sang Øystein Sunde. Stålplater som er myke som lakris og lette å bøye har også dårlig slitestyrke. Men du har sikkert liggende noen gamle halmkutterkniver eller slåmaskinkniver i skrothaugen, som du ikke har rukket å levere til metallgjenvinninga ennå........ Da kan du kappe biter av dem, de er av hardere stål og slites ikke så fort.

Jo hardere stålet er, jo kortere blir vanligvis gnistene fra vinkelsliperen.

Denne biten skal passe sånn cirka noenlunde.

I motvind? Skal du sveise med tynne elektroder må du holde deg i nærheten av det tykkeste materialet i labben, og bare punktsveise, ellers brenner det hull. Det er mye lettere å sveise med et MIG-apparat, men det tåler ikke forurensninger, så du må pusse bort maling og rust. MIG-apparatet er også håpløst å bruke utendørs, for dekkgassen blåser bort. Da blir sveisen porøs som et knekkebrød. Den sikreste metoden for å framkalle vind på en ellers vindstille dag med dårlig høytørk, det er å ta med seg MIG-apparatet i nærheten av døråpningen. Straks du setter på deg sveisemaska og slår på apparatet så begynner det å blåse.

Prøvesveis først Prøv deg fram på en liten bit av det samme stålet først, så du får stilt inn sveiseapparatet på lav strømstyrke. Det skal frese jevnt, og låte omtrent som når du steiker flesk i steikepanna.

Med nye, reine glass i sveisemaska blir det lettere å se hva du driver med. Å sveise med gamle skitne glass er håpløst. Er materialet så tynt at det lett brenner hull, så sveiser du mest mulig inne på forsterkningsbiten, la sveisen bare såvidt gå ut på det opprinnelige tynnslitte stålet. På tynne materialer går det også bedre hvis du snur labben slik at du får sveise i nedoverbakke. Sveis ganske fort nedover, før den smeltede dråpen kommer og tar deg igjen. Sveising i oppoverbakke på tynne materialer nytter ikke.

Brenner det hull som du ikke klarer å tette igjen med punktsveising, så kan du prøve å holde en tykk bit av kobber eller aluminium på innsida av hullet og legge sveisen oppå den. Dette virker som en støtte eller forskaling og holder sveisen på plass, uten å feste seg. Etter sveisinga kan du godt slipe bort de verste ujevnhetene, men sannsynligvis sliter det seg til nede i bakken og blir blankt og fint. Resultatet av sveisinga er kanskje ikke noe å være stolt av, men du kan si som en bygdesmed her i Solør ofte gjorde: -Stygt, men sterkt, sa Fanden da han bøtte skjorta med ståltråd!