-Da må du sprøyte mot rotugras. Du sprøyter ikke dersom det ikke finnes ugras å sprøyte mot. På samme måte er det med pløying: Du må vurdere om situasjonen tilsier om det er nødvendig eller ikke. Pakking av jorda høsten før, kan være én grunn til å ta fram plogen. Eller om du har ugras som ikke lar seg nedkjempe på anna måte. En tredje grunn er når det er mer planterester på bakken enn normalt, for eksempel etter mye legde. Er jorda dårlig drenert, er en fjerde grunn. Bruker du husdyrgjødsel, er plogen vanskelig å komme utenom.
Pløy i gode år (veit du det på forhånd?)
35 år med forsøk på morenejorda ved Mjøsa avslører at pløying gir best resultat de åra avlinga er god. De åra kornavlinga er under 400 kilo på målet, blir resultatet bedre uten pløying.
-Redusert jordarbeiding utsetter ikke såtida på morenejorda, men gir ofte grunnere såing. Det er ei ulempe når det er veldig tørt. En klar effekt av å droppe pløyinga er at det blir mer meitemark i jorda. På et felt som hadde stått upløyd i 27 år, fant vi dobbelt så mange mark som på felt med årlig pløying. Med den blaute forsommeren i fjor viste det seg også at grundig grøfting er viktig ved redusert jordarbeiding. På felt med den dårligste grøftinga var avlingstapet klart størst ved redusert jordarbeiding.
Rileys råd er kort og godt: Rør jorda minst mulig om høsten. Enkel harving med stubbkultivator etter halmkutting. Gjør minst mulig dersom halmen fjernes. Stubb lavt!
Det har lite å si om morenejorda pløyes om våren eller høsten. Men pløy grunt!
Videre: Prioriter kontroll med ugras, grøfting, kjøreskader og vekstskifte – uansett om du pløyer eller ikke.
Til slutt: Dette er råd ment for morenejord og kan ikke ukritisk brukes på andre jordarter.
