Vinterskade, eng

Store vinterskader på eng og sein vår

TROMS: Den kalde vinteren med mye tele, isbrann og enkelte flomskader har ført til store skader på dyrka mark i hele fylket.

Publisert

Store skader på enga i Målselv. Foto: Kjetil Lyster

Vinteren i år har vært svært ufin for mange bønder i Troms. Lange kuldeperioder uten snø medførte meget djup tele, så djup at mange vassledninger frøs. Vekslende temperaturer resulterte i svære isdannelser, sjølsagt mest på flate arealer, men også i hellende terreng.

Søknadsfrist utsatt

Skadene varierer mye fra kommune til kommune og innad i kommunene. Noen har hatt grei overvintring, hos andre er skadene 100 prosent. Til og med en del utmarksbeiter er svarte. Skadene er størst i midtfylket.

I tillegg er det sein våronn, noen plasser er telen ennå ikke gått. Derfor er fristen for innmelding av vinterskader på eng satt til 30. juni, med muligheter for ytterligere utsettelse. Sist Troms hadde liknende vinterskader var i 1995, melder Fylkesnytt fra Troms

Bardu hardt ramma

Av de 16 kommunene som så langt har gitt tilbakemeldinger, oppgir 12 av disse at skadene er betydelige og omfatter svært mange gardbrukere. I Bardu kommune er det så langt 35 brukere som har meldt fra om vinterskader på eng, på et område som tilsvarer ca. 5500 daa. I Salangen er det tilsvarende 19 brukere med et anslått areal på ca. 3200 daa. Antall brukere med skader og oppgitte arealer kan bli enda høgere før søknadsfristen går ut 15. juli.

Håper å unngå nedslakting

Dette er en vanskelig situasjon og med vår korte vekstsesong er det viktig å komme i gang så fort jorda er lagelig å etablere ny eng/så grønnfôr for å sikre best mulig avling i år. I en slik situasjon er også fôrplanlegginga viktig. Der en har hatt store vinterskader vil også avlingene bli reduserte. Vi må håpe på en god sommer, men er forberedt på at det kan bli aktuelt å foreslå ekstraordinære tiltak. Det er å håpe at vi også denne gangen finner løsninger slik at vi slipper store nedslaktinger. Det har ikke Troms-landbruket råd til. Taktskifte i landbruket handler ikke minst om at vi er i stand til å takle ekstraordinære situasjoner, avslutter konstituert landbruksdirektør Arve Kleiven.

Powered by Labrador CMS