hare1
hare1

Harepest påvist i Vest-Agder

Mattilsynet bekrefter to tilfeller av harepest i hare i Vest-Agder fylke. Tidligere i år er det funnet smittet hare i Luster i Sogn og Fjordane og i Elverum i Hedmark.

Publisert

At jakthunder innhenter haren, kan vær et tegn på at den er sjuk. Foto: colourbox.com

I Vest-Agder er ett funn gjort i Åseral kommune 18. oktober og ett i Kvinesdal kommune 7. november i år. Bakterien er smittsom. Mennesker kan bli smittet ved kontakt med sjuke harer eller ved å drikke vann som er infisert med bakterien. Derfor er det svært viktig å unngå berøring av døde harer eller harer som bærer preg av å være sjukke. Folk som er smittet behandles med antibiotika.

"Lemenpest"

Harepest kalles også lemenpest eller tularemi. Her i landet blir sjukdommen diagnostisert sporadisk hos hare. Tularemi opptrer oftest i sommerhalvåret, og forekomsten varierer fra år til år.

Sjuke harer løper ikke fort

For å unngå smitte til mennesker må en være forsiktig med å håndtere døde eller sjuke harer eller smågnagere, og være oppmerksom på mulig forurensning av vannkilder. Jegere bør ikke håndtere harer som virker sjuke og som er fanget av jakthund under los. Slike harer vil ofte være svekket, og en mulig årsak kan være harepest. Friske harer skal normalt ikke kunne innhentes av jakthunder.

Symptomene

Sykdomsbildet varierer avhengig av smittemåten. Ved smitte via drikkevann er de vanligste symptomene forstørrede lymfeknuter på halsen, mens det ved direkte kontakt med smittede dyr er vanligst å få betente sår på hendene. Det finnes antibiotika med god effekt på sjukdommen. Det finnes ingen vaksine.

Smittekildene

Den viktigste smittekilden for harepest er smågnagere, bever, ekorn, rotte og lemen. Utbrudd av harepest forekommer hver høst, og forekomsten øker i år med mye smågnagere. Vann fra for eksempel bekker og brønner vil kunne representere en smitterisiko fordi vannet kan inneholde døde smågnagere

Powered by Labrador CMS