Førstehjelp til landbruket i Kvinesdal

Arild Grødum (t.v.) har tidligere rådgitt kjøttfeprodusent Knut Erik Ulltveit. Foto: Magnus Østby

Ordfører Odd Omland i Kvinesdal fryktet investeringstørke i landbruket – og med god grunn. I årene fra århundreskiftet og fram til 2007 blei ca. 300 av de godt 700 mjølkekyrne i kommunen sendt til slakt. Driftsbygninger og mjølkebønder var i ferd med å gå ut på dato. Det blei tomme fjøs på gardene, skriver Fylkesnytt fra Vest-Agder.

Prosjektstart

Det lokale bondelaget med Harald Egeland tok initiativ til landbruksprosjektet i Kvinesdal i 2008, hvor kommunen er prosjekteier. Arild Grødum, frikjøpt en dag i uka i et halvt år fra Nortura, oppsøker bønder som vil drøfte sine planer om fortsatt drift med fagfolk. Prosjektet i sin nåværende form kom i gang 7. april i år da over 60 aktive bønder samlet seg i Kvinesdal Rådhus (http://www.kvinesdal.kommune.no/Modules/Default.aspx).

Utfordringene

Små og eldre driftsbygninger kjennetegner næringa. De aller fleste besetninger har under 20 mjølkekyr; ingen har over 30. Dagens produksjon på de enkelte bruk gir ikke grunnlag for store investeringer. Med rasjonelle bygninger og driftsutstyr har bonden arbeidskapasitet til langt mer enn 15 – 20 mjølkekyr. Må det ei strukturendring til om melkeproduksjonen skal bli til noe mer enn ei biinntekt på garden? Kommunens ledelse innså behovet for å styrke kompetansen lokalt på husdyrproduksjoner for å få til ei utvikling i landbruket.

Flere har meldt seg

Prosessen med å få til prosjektet har skapt optimisme i bygda. Det er allerede om lag ti bønder med konkrete tanker om framtida på bruket. Prosjektlederen er nå i gang med å knytte disse opp mot relevante kompetansemiljøer. I prosessen er det aktuelt å hente inn kompetanse fra Tine og det nye Agder Matforum. Om planene skal realiseres må de utvikles, kanskje i samarbeid med Innovasjon Agder for finansiering og med Norsk Landbruksrådgivning Agder.