Ikke gjør som Finn

Finn går til årlige kontroller ved Haukeland sykehus for sine mange føflekker. I løpet av tjue år har han fjernet fem føflekker. To av dem har det vært kreft i, såkalt malignt melanom.

- Jeg fjerner dem for å være sikker, sier Finn.

På kontrollene ser hudlegen over hele kroppen hans og studerer føflekkene med lupe. Noen føflekker tar legen bilder av for å kunne følge med om de vokser eller endrer form og farge. De jevnlige kontrollene får Finn til å føle seg trygg. Da han første gang oppsøkte legen for en føflekk var situasjonen en helt annen.

Fikk et varsku

Finn husker det som om det var i går. Det var midt i påskeuka. Finn gikk opp av badekaret og merket at han blødde fra en føflekk på låret.

- Det var det som måtte til for å få meg til legen. Jeg bestemte meg for at nå skulle den vekk. Jeg hadde jo sett på den mange ganger før, men jeg har jo en del føflekker, sier han.

Umiddelbart etter påske fikk Finn time hos legen, som reagerte med å fjerne føflekken med det samme. Legen forklarte at føflekken ville bli undersøkt. Dersom det var noe feil med den, så ville Finn måtte inn til en operasjon for å fjerne større deler av området der føflekken hadde sittet.

Åtte dager senere fikk han beskjed.

- Den telefonen husker jeg bare første delen av. Selv om jeg var forberedt, så var det tungt å få beskjed om at jeg hadde kreft. De ukene som fulgte var vanskelige.

På pinebenkenFinn skulle opereres på Betanien sykehus i Bergen. Han var nettopp fylt 30 år. Han var midt i bygging av et stort gartnerianlegg, med to små barn ventende hjemme. Kvelden før operasjonen fikk han en orientering om hva som skulle skje.

- Legen fortalte at kreften ikke var gått dypt, og at det var stor sjanse for at den ble borte for godt etter operasjonen. Samtidig fikk jeg beskjed om at dersom den hadde spredt seg, var det lite å gjøre. Det legebesøket sitter hardt i meg, sier Finn.

Kirurgen fjernet et stykke av låret på 10x15 centimeter, og Finn ble liggende på sykehuset i to uker. Etter det ble livet normalt igjen. Bortsett fra fem år med tett etterkontroll med røntgen og blodprøver. Deretter har han gått til kontroll én gang i året.

- Heldigvis har det gått bra. Men jeg unner ingen å gå gjennom det samme, sier han.

FØFLEKKREFT - sjokksoling farlig

Av de tre vanligste hudkrefttypene er føflekkreft den minst vanlige. Heldigvis, fordi den også er den mest hissige av de tre.

- Folk som jobber i det fri har større risiko for hudkreft av typen basalcellecarcinom og plateepitelcarcinom, som er de vanligste former for hudkreft, sier Tore Morken, spesialist i hud- og veneriske sykdommer ved Bergen Hudlegeklinikk.

- Disse to hudkreftformene har liten evne til å spre seg til andre organer, og sjansen for å bli helt helbredet etter behandling er stor, sier han.

Menn mest utsattLang tids eksponering for ultrafiolette solstråler er en viktig faktor for utvikling av disse typene hudkreft. Det er den totale mengde "oppsamlet dose" av solstrålene gjennom mange år som er av betydning for disse to hudkreftformene, og dermed forklaringen på at landbruksarbeidere og andre utearbeidende har denne økte risikoen. For disse to hudkrefttypene (basalcellecarcinom og plateepitelcarcinom) er forekomsten blant menn nesten dobbel så høy som hos kvinner.

Unngå sjokksolingFøflekkreften som rammet Finn to ganger, som også er den farligste hudkrefttypen, er årsakene av en litt annen karakter. Solen har også her en vesentlig rolle, men den formen for soleksponering som disponerer for utvikling av malignt melanom er først og fremst store doser sol i korte og intense perioder. Det betyr at "sjokksoling", som kan gi kraftig solbrenthet, er det mest risikable. Bleke "innemennesker" som skal skynde seg å bli solbrune, er i faresonen.

- For denne krefttypen har vi ikke holdepunkter for å si at den forekommer hyppigere hos utearbeidende enn hos innearbeidende, sier Morken.

- Dette styrker teorien om at sjokksolingen er farligst for hudkrefttypen føflekkreft, sier han.

Ta en spansk en!- Ha som rutine å bruke caps/skyggelue eller liknende, særlig hvis du er skallet, sier Morken. Det er også viktig å ha på seg skjorte, og huske at størstedelen av soldosen fås mellom kl. 11 og 14 på dagen. Det er smart å organisere arbeidet slik at eksponeringen blir minst midt på dagen. Der hadde det vært lurt å følge spanjolenes siesta, sier han.

Fakta om hudkreft

Det er normal å ha føflekker, og de vil endre seg med alderen. Noen har få, noen har mange. Du bør søke lege hvis:

- Føflekken endrer form, farge eller blør.

- Du får røde utvekster, sår eller eksemliknende flekker som ikke forsvinner etter få uker.

Slik behandles hudkreft: - Basalcellecarcinom: Kan skjæres bort, frysebehandles (Nitrogen), behandles fotodynamisk (der det tilføres en krem som gjør kreftcellene følsomme for et spesielt lys) eller behandles med celledrepende krem. I sjeldne tilfeller strålebehandling. Hvilken behandling som velges i det enkelte tilfelle avgjøres av legen.

- Plateepitelcarcinom: Skjæres bort. I sjeldne tilfeller strålebehandling.

- Føflekkreft (malignt melanom): Skjæres bort.

Hvorfor Menn og kreft? - Kreft rammer flere menn enn kvinner.

- Menn har dårligere sjanse enn kvinner til å overleve en kreftsykdom.

- Derfor setter Kreftforeningen Menn og kreft på dagsorden.

- Jo tidligere kreften oppdages, desto større sjanse for helbredelse.

- Malignt melanom (føflekkreft) rammer flere kvinner enn menn, men flere menn dør av sykdommen.

www.kreftforeningen.no