Snekker på deling

I 1999 besøkte Bedre Gardsdrift vedlikeholdslaget i Gjesåsen i Hedmark. Her kan du lese om deres råd og og tips om hvordan samarbeid på tvers av gardsbrukene kan føre til goder som en ellers bare kan drømme om.

I 1978 ble Gjesåsen vedlikeholdslag dannet. De ansatte en snekker, som medlemmene skulle bruke på deling, og skaffet nødvendig utstyr. Meget vellykket, skal vi tro leder Per J. Melsnes.

Ola Bredalen hadde ideen som gjorde at åtte bønder i Åsnes kommune i Solør gikk sammen til et vedlikeholdslag.

Bort med skippertak

Flere av bøndene som ble med, hadde behov for en snekker, men det var det ikke alltid like lett å få tak i. I dag har de en situasjon som er få forunt: Med egen snekker og tilgang på skikkelig utstyr, er det ikke lenger skippertak og høye snekkerregninger som rår. Til felles bruk har de kjøpt inn stillas, kompressor, blandemaskin, gjerdesager og den slags. Dette blir oppbevart i et felles lager, og kan selvsagt brukes av alle lagets medlemmer uavhengig av om de har snekkeren hos seg eller ikke. Laget hadde en kort periode også malersprøyte, men det fungerte ikke.

Per Melsnes tror slikt utstyr blir vanskelig å ha på deling. Det stiller for store krav til rengjøring og vedlikehold.

Lederverv på omgang

For å organisere arbeidet, har laget møter hvert halvår. Her legges planene for de neste seks månedene. Medlemmene kommer med ønsker om når og hvor lenge de vil ha snekkeren.

Ukene blir så fordelte. Laget har selvsagt også eget årsmøte med valg som er minst like kjedelige og forutsigbare som et norsk kommunevalg: Ledervervet går nemlig på omgang og hvert medlem sitter som leder i to år.Vervet som sekretær og kasserer er derimot fast. Det sikrer kontinuitet. - Lagets vedtekter er få og enkle, men det har aldri vært en eneste konflikt hittil. Jeg tror det kommer av at vi er voksne og har forståelse for hverandre. Det gode samarbeidet skyldes nok mer sunn fornuft enn omfattende vedtekter, mener Melsnes.

Felles innkjøp

I de tilfellene der det er noe å hente på å gjøre felles innkjøp, blir det ordnet gjennom laget. For eksempel gjelder dette gjødsel og sprøytemidler.

Laget forsøkte seg i en periode også på felles innkjøp av byggematerialer. Tanken var å kjøpe volumvarer for å ha det på lager, men lønnsomheten ble ikke god nok.Styrker samholdet

Melsnes forsikrer oss om at det blir mye utenomsnakk når laget har møter, men dette er slett ikke bortkastet tid. Utveksling av erfaringer og sladder over en kopp med kaffe styrker både det sosiale og faglige miljøet. Høydepunktet i lagets historie var 20-årsjubileet nylig. Det ble markert med brask og bram. Laget har arrangert utflukter og sammenkomster. Nå planlegger de et faglig møte med teknisk etat i kommunen for å bli oppdaterte på de nye byggeforskriftene.

Leier ut til andre

Hvis medlemmene i Gjesåsen vedlikeholdslag har for lite arbeid, blir snekkeren leid ut til andre. - I starten var det mange som trodde at vi ikke ville klare å sysselsette en mann med snekkerarbeid i mer enn noen få år, forteller Melsnes.

- De tok feil. Det er sjelden at snekkeren har stått uten arbeid. Bare i perioder mens Øyangen regjerte var det lite å gjøre. Nå er etterspørselen stor, og samtidig er det mange utenfra som spør om å få låne snekkeren. - Arbeidsmengden min er en god indikator på om bøndene er pessimistiske eller optimistiske, skyter snekker Trond Aas inn.

Sjelden alene

Når Trond Aas reiser rundt på gardene, arbeider han sjelden alene. Det er greit for begge parter.

Han får hjelp til de tyngste oppgavene, og bonden kan lære nye triks eller få nyttige tips. Dessuten har Trond Aas papirene i orden. Han er kvalifisert til det meste etter byggeforskriftene, og har oversikt over regelverket. Det setter medlemmene i vedlikeholdslaget pris på.Trond ser på laget som en stabil arbeidsgiver, og med god grunn. Den første snekkeren var i jobben i åtte-ni år, den andre holdt på i 10 år.Trond Aas ser det som en fordel at han har fast jobb i et bestemt distrikt, kort vei hjemmefra. Han slipper å bli sendt ut på prosjekter milevis unna, slik han kunne risikert hos en entreprenør.For laget er det fint å ha den samme mannen i år etter år. – Vi vet hva han kan og hva vi kan bruke han til, slik at vi kan føle oss tryggere nå enn om vi hadde leid inn tilfeldige snekkere. Dessuten er det få bygdesnekkere igjen. De fleste er ansatt hos entreprenører, konstaterer Melsnes.

Allsidige oppgaver

Arbeidsoppgavene for snekkeren i Gjesåsen vedlikeholdslag er allsidige. De kan spenne fra montering av gjødselport til listing i stua. De første årene i lagets historie var snekkeren mest opptatt med takarbeid.

De seinere åra har det vært en del nybygging, men mye tid går med til restaurering av gamle hus. – Og det er nok å ta av. Hos de 10 medlemmene, er det over 100 bygninger som skal vedlikeholdes og pusses opp. Størrelsen varierer fra gedigne våningshus til små skogskoier.

Enkel administrasjon

Da laget ble dannet, betalte alle inn en startkontingent. De to medlemmene som har kommet til siden den gang, har betalt inn en sum tilsvarende utleggene som de andre medlemmene har hatt til felles utstyr.

Årlig betaler alle inn etter hvor mange timer de har brukt snekkeren. Blir det betalt inn for mye, blir overskuddet ført tilbake etter den samme timefordelinga. Utgiftene laget har, begrenser seg strengt tatt til lønnsutbetaling.

Siden økonomi og administrasjon blir gjort på dugnad, er en vesentlig utgiftspost borte.

Flinkere til å vedlikeholde

- At vi dannet dette laget og ansatte en snekker, har garantert ført til at vi er blitt flinkere til å vedlikeholde bygningene våre, og at det blir lettere å ta fatt på nybygg og tilbygg.

Alle medlemmene i laget må før hvert møte sette seg ned og tenke over om de skal ha noe gjort, og dermed får de utført ting de ellers ville forsømt, poengterer Melsnes. - Vi får unna litt hvert år, og dermed slipper vi dyre skippertak.