Lauritz Haarr hoppet av en karriere innen shipping og finans for å bli bonde.
Lauritz Haarr hoppet av en karriere innen shipping og finans for å bli bonde.

– Hvorfor gidder jeg dette?

JÆREN: Du skulle tro at en gard med 700 tonn i mjølkekvote var god butikk. Men når okseslakt og påsettprosenten avgjør om regnskapet går i pluss eller ei, er det noe galt.

Publisert

Lauritz Haarr er oppgitt.

Etter ti års drift går samdrifta han styrer i pluss, men det har ikke vært penger til særlige nyinvesteringer. Han skulle gjerne hatt råd til et nybygg for å få ungdyra til gards slik at han slipper å fôre to steder, men nå ble det heller kjøp av gard. Leid hjelp kan han se langt etter. Det er ikke penger igjen til å betale en anstendig tarifflønn.

Blir ikke betingelsene bedre for bonden, napper jeg ut ledningen til mjølkeroboten for godt.

Lauritz Haarr

– Det skal ikke være slik at du må arbeide ute for å finansiere gardsdrifta, eller at kylling- og griseproduksjonen på garden «subsidierer» mjølkefjøset, noe som er svært vanlig på Jæren. Jeg har valgt å ha atskilt økonomi. Lønna fra jobben i Stavanger går inn på en egen konto, og skal holdes helt utenfor.

Får ikke arealtilskudd

Vår mann mener at den dårlige inntjeninga i første rekke skyldes for lave råvarepriser på kjøtt og mjølk.

Hvem tør bygge fjøs til 15 millioner kroner i dag når du får beskjed om at mjølkeprisen reduseres med sju øre literen?

Lauritz Haarr

– Når du får om lag fem kroner literen for mjølka, mens utsalgspris i butikk er over tjue kroner, er det noen som forsyner seg grovt av mellomleddene. De fleste retter blikket mot matbaronene, men en aldri så liten selvransakelse i samvirket hadde ikke vært dumt det heller. Det er ikke mer enn rett og rimelig at bonden får halvparten av hva mjølka koster i butikk, slik det var på 80-tallet. Med ti kroner literen ville regnskapet gått i hop for mange, og vi kunne opprettholdt enda flere mjølkebruk rundt om i landet. Slik det er nå blir bruka større og større enten vi vil eller ei. Hvem tør bygge fjøs til 15 millioner kroner i dag når du får beskjed om at mjølkeprisen reduseres med sju øre literen? Arla setter i det minste opp prisen, sier han.

Han minner oss om at området får dårligere mjølke- og kjøttpris sammenliknet med andre steder i Norge, ei heller mottar de arealtilskudd for grovfôr.

Marginale overskudd

Lauritz har god kontroll på egne kostnader, men stadig stigende utgifter til strøm, gjødsel, kraftfôr, plast og byggematerialer er det lite han får gjort noe med. Det er marginale overskudd i denne næringa, ifølge mjølkebonden.

Desember måned tok dessuten et skikkelig jafs av det som var opparbeidet av overskudd for 2021. Kompressoren på mjølkeroboten tok kvelden. Lauritz opplevde driftsstans på fullfôrvogna, havari på måkeanlegget og på sjølveste julaften stoppet traktoren.

– Jeg har nok flere jern i ilden enn de fleste, og mobilen er på 24/7. Etter mange år i finans og shipping er arbeidstid fra kl. 7-15 og fri i helgene vage begreper for meg. Men den største forskjellen mellom andre næringer og bondeyrket er at det ikke er noe som kan viderefaktureres til neste ledd. Det er ikke akkurat hva vi lærte på økonomistudiet! At bønder skal ses på som "selvstendig næringsdrivende" er kanskje å strekke strikken vel langt? I tillegg er det veldig mye nabosamarbeid som aldri framkommer i kostnadsbildet hos bøndene. Alle ledd, fra produsent til maskinentreprenører og alle andre som svinger innom, skal ha tarifftakst – med rette. Men det gjelder tydeligvis ikke for førsteleddet i vår bransje, sukker Lauritz.

Trekker ut ledningen

Han mener at Bondeopprøret i 2021 er det beste som har skjedd bransjen på mange år.

Modellene som brukes for å beregne inntjeninga vår er helt feil.

Lauritz Haarr

– Nå stiller til og med våre kunder (forbrukerne) spørsmål om hvordan norsk landbruk egentlig fungerer. Modellene som brukes for å beregne inntjeninga vår er helt feil. Blir ikke betingelsene bedre for bonden, napper jeg ut ledningen til mjølkeroboten for godt. Jeg elsker å jobbe med dette, og har ofret mye. Men vil jeg ungene mine så vondt? spør han retorisk.

I den kommende utgaven av Bedre Gardsdrift kan du lese hele reportasjen om Lauritz Haarr og gardsdrifta på Vigrestad.

Powered by Labrador CMS