Gartnerhallen ønsker mer økologiske poteter
Markedet for økologiske varer er økende. Gartnerhallen etterlyser nå en økt produksjon av økologiske poteter i Norge.
Produksjonssjef Stian Vik Thomassen i Gartnerhallen sier at det er behov for mer økologiske poteter både til konsum og industri. Han har derfor sendt ut en e-post til potetprodusentene på Østlandet der han ønsker å kartlegge mulighetene for å øke produksjonen.
Ting tar tid
Omlegging av jorda til økologisk drift er ikke gjort i en håndvending. Vanligvis blir det to års karensperiode før den første godkjente økologiske avlinga kan høstes det tredje året. For å spare tid håper derfor Gartnerhallen at jord som allerede er lagt om kan tas i bruk til potetproduksjon gjennom leieavtaler og samarbeid mellom produsentene.
Debio har skjerpet inn kravene til såkalt parallell produksjon. Dersom en konvensjonell potetprodusent ønsker å dyrke økologiske poteter i tillegg må potetene være av sorter med helt forskjellig utseende. Det skal altså ikke være mulig å jukse ved å blande de to avlingene ved salg.
Husdyrgjødsel fra naboen
Trond Gaarder i Lensbygda på Toten driver økologisk. Han dyrker omkring 80 dekar poteter årlig til Gartnerhallen. Trond har ikke husdyr selv, men tar imot husdyrgjødsel fra en konvensjonell melkeprodusent.
Debio gir økologiske dyrkere adgang til å bruke en begrenset mengde hysdyrgjødsel fra konvensjonell drift. En betingelse er at gjødselplanen og jordprøvene viser at det er behov for ekstra tilførsel til tross for bruk av nitrogenbindene vekster i vekstskiftet. Tidligere var det en øvre grense på åtte kg tilført nitrogen per dekar. Nå blir nitrogenmengden vurdert ut fra gjødselplanen.
Ønsker nye sorter
-I øyeblikket har vi ingen potetsort som er godt nok egnet til økologisk drift, sier Trond Gaarder.
Siden tørråten er det store problemet etterlyser han mer utprøving av tørråtesterke sorter. Potetsorter som klarer seg bra mot tørråte uten sprøyting har ofte svakheter på andre områder.
De siste årene har Trond dyrket Solist og Odinia. Av disse er den gulhvite Solist mest utsatt for tørråte, men den vokser så raskt at den forhåpentligvis har blitt stor nok før riset blir angrepet og visner.
Den rødfargede Odinia er sterk mot tørråte, men den har problemer med indre defekter. Enkelte år kan hele potetpartier bli vraket på grunn av rustflekker og hulrom. Odinia er nå på veg ut av systemet, og Trond venter spent på resultatene fra den nye, nederlanske sorten Carolus som er svært tørråtesterk.
