Utstrakt beitebruk er vanskelig å kombinere med høg ytelse og mjølkerobot. Kanskje kan økt bruk av eldre kuraser bøte på dette? Foto: colourbox.com
Utstrakt beitebruk er vanskelig å kombinere med høg ytelse og mjølkerobot. Kanskje kan økt bruk av eldre kuraser bøte på dette? Foto: colourbox.com

Under 10 % av fôret fra beite

For ti år sida utgjorde beiteandelen over 15 prosent av det totale energiopptaket for norske mjølkekyr. I dag er det under ti.

Publisert

–Bruk av beite til mjølkekyr går stadig ned. I dag utgjør det under 10 prosent av den totale fôrandelen. Det er synd, for beite er både billig og godt fôr, sier seniorforsker Håvard Steinshamn i NIBIO.

Beitebruk krever god planlegging

Steinshamn forklarer nedgangen med større besetninger og høyere avdrått, noe som gjør det mer krevende å bruke beite. Spesielt ved bruk av mjølkerobot. Den er vanskelig å kombinere med beite. Beitebruk passer kanskje best i et system der avdråttsnivået er mer moderat, men ved god planlegging og eventuelle tilpasninger kan en i større grad få det til i dagens moderne drift også, tror Steinshamn.

Beitemjølk har høg kvalitet

- Vi må ha større fokus på hvordan beite kan inngå som en naturlig del av dietten til norske kyr, mener seniorforskeren ved Norsk institutt for bioøkonomi - NIBIO. For beite er en ressurs som burde vært utnytta bedre, samtidig som det gir mjølk av høg ernæringsmessig kvalitet, sier Steinshamn.

Hva er optimal beitebruk?

Steinhamn leder prosjektet OptGraze, der forskerne undersøker hva som er optimal beitestrategi for mjølkekyr. Hovedmålet med prosjektet er å finne ut hvordan kua utnytter fôret ved ulik bruk av beite, og om det påvirker avdrått og mjølkekvalitet. Det første året ble forsøkene gjort på Ås, mens i fjor og i år skjer beiteforsøkene på Tingvoll gard ved Nibio-avdelingen der Steinshamn er ansatt.

Reduserte kraftfôrmengder med beite

På Tingvoll gard utgjør beitet en viktig del av fôret. Drifta her viser at stor beiteandel, økologisk drift og lav kraftfôrandel kan gi en ytelse godt over gjennomsnittet. Avdråtten ligger mellom åtte og ni tusen liter per årsku, samtidig som kraftfôret utgjør 20 til 22 kilo per 100 liter mjølk. Landsgjennomsnittet her ligger på over 30 kilo.

Tre beitestrategier

Den såkalte beitetildelingen skjer ved tradisjonell skiftebeiting og stripebeiting. Det tredje alternativet er stripebeiting hvor en stenger beitet bak, slik at kua ikke har tilgang til arealet som ble beitet dagen før. Det krever igjen at andre dyr må gå etter å beite det kua setter igjen.

Beite eller surfôr?

- Generelt vil grovfôropptaket være større på beite enn på surfôr, sier Håvard Steinshamn. Det er forutsatt at det er nok beite og at surfôret er av normal god kvalitet. Men på tidlig høstet og svært godt grovfôr kan opptaket bli like høgt også her.

- Så er det slik at på godt beite vil det være sterk utbyttingseffekt (substitusjon) mellom kraftfôr og grovfôr, sier Steinshamn. Det vil si at om du gir kraftfôr, går beiteopptaket ned nesten like mye som mengde kraftfôr.

På veldig godt surfôr vil en ha lignende effekt, mens på normalt godt surfôr vil ikke utbyttingseffekten være like stor. Samtidig er det jo mange andre ting å ta hensyn til, som for eksempel lite fiber og løs mage på godt beite, påpeker Steinshamn avslutningsvis.

Powered by Labrador CMS