Slakterigjødsel kan spre floghavre og PCN

Kan dagens praksis med å spre gjødsel basert på husdyrmøkk og mageinnhold fra slakterier være en smittevei for spredning av planteskadegjørere? Ja, mener Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM), som har fått i oppdrag av Mattilsynet om å vurdere dette.

- I de siste tiår har slakteriene blitt større og mer mekaniserte. Det har gitt lenger transportdistanse fra gård til slakteri, noe som kan gi økt risiko for at planteskadegjørere som i dag har begrenset utbredelse i Norge, blir spredd til et større område, skriver VKM i konklusjonen.

Trøblete typer

Det er riktignok bare et lite antall skadegjørere som overlever i husdyrmagen og i husdyrgjødsel. Men de som kan overleve, har til gjengjeld potensial til å skape store problemer for gardbrukeren.

- De alvorligste skadegjørerne som kan spres med slakteriavfall er floghavre, potetkreft, potetcystenematoder (PCN) og hønsehirse, skriver VKM.

De legger samtidig til at det er noe usikkert hvorvidt hønsehirse faktisk kan overleve i dyremagen og husdyrgjødsel.

Svin tar knekken

VKM skriver videre at det er stor sannsynlighet for at potetkreft overlever ferden gjennom dyrets tarmsystem, mens det er middels sannsynlig at floghavre og hønsehirse gjør det samme. Det er også middels sannsynlig at PCN overlever reisen gjennom tarmen hos drøvtyggere, men ikke hos svin.

I husdyrgjødsel som kommer opp i 55 grader, vil ugrasfrøene miste spireevnen. Men det er sannsynlig at potetkreft overlever i gjødsla, og middels sannsynlig at PCN overlever, unntatt hvis det er svinegjødsel.

Hva kan du som bonde gjøre?

VKM foreslår flere tiltak for å redusere risikoen for spredning. To av dem er spesielt relevante for bonden:

• Unngå fôr som kan inneholde planteskadegjørere de siste dagene før slakting.
• Unngå å dyrke potet og rotvekster på arealer hvor du sprer gjødsel fra slakterier.