Kyr har forskjellig fettsyre-sammensetning i mjølka og i ulik mengde. Genene er med på å bestemme forholdet. Illustrasjon: colourbox.com

Genene bestemmer mjølketype

Det er ikke bare fôringa som avgjør fettsyre-sammensetninga i mjølka. Stamtreet til kua har også avgjørende betydning.

Publisert

Forskning ved Aarhus Universitet og SEGES (viten- og innovasjonssenter) viser at genene vil ha et ord med i laget når egenskapene til mjølka bestemmes. Dette åpner for å produsere helt nye typer mjølketyper og meieriprodukter. I Storbritannia selges det allerede mjølk med et lavere innhold av mettet fett enn normal mjølk. Bøndene som produserer spesialmjølka har kontrakt og får bedre betalt.

3,5 millioner mjølkeanalyser

Fra 1. mai 2015 til 1. september 2016 har prosjektet screenet mjølk fra danske kyr. Resultatene fra 3,5 millioner mjølkeanalyser åpner nå for at man gjennom avl kan styre fettsammensetninga i mjølk.

-Analysene viser ikke overraskende at fôringa og miljøet har betydning for innholdet i mjølka. Men også genene avgjør i høy grad mjølkas sammensetning. Det er derfor vi med stor sikkerhet kan bruke avl til å påvirke mjølkas fettsyre-sammensetning, sier Morten Kargo, seniorrådgiver ved Institut for Molekylærbiologi og Genetik, Aarhus Universitet og spesialkonsulent ved SEGES.

Fettsyre-gunstige okser

Kumjølka inneholder forskjellige fettsyrer i ulike mengder. Hvordan fettsyrene har effekt på sunnheten, er fortsatt en diskusjon i fagkretser, og forskningen er ikke entydig. Men det er sannsynlig at du kan oppnå en sunnhetsfremmende profil i mjølkefettet ved å øke innholdet av umetta fettsyrer og redusere andelen av metta fettsyrer.

-Ut fra våre data kan vi se at det er avlsmessig variasjon for de enkelte fettsyre-grupper. Det betyr at vi kan styre fettsyre-sammensetninga i mjølka ved å bruke sæd fra bestemte okser, forklarer Kargo.

Dersom det er marked for det, er det danske landbruket klar til å levere mjølk med en spesiell fettsyre-sammensetning, tror konsulenter ved SEGES.

.

Powered by Labrador CMS