Landbrukssamvirket, utgått på dato?

Anders Klaseie er bygdepolitisk nestleder i NBU. Innlegget kommer fra representantskapsmøtet i organisasjonen.

Landbrukssamvirket har i 70 år vært en garantist for at norske bønder skal få best mulig betalt for varene sine. Samvirket har hatt stor oppslutning blant sine medlemmer, og det har vært en selvfølge at de aller fleste norske bønder har valgt å levere sine varer dit fremfor til ikke-samvirkebaserte aktører. Imidlertid er denne selvfølgeligheten i ferd med å forvitre. Den norske bonden svikter sitt landbrukssamvirke til fordel for andre aktører i stadig større grad, motivert av mulighetene for økt råvarepris på kort sikt, og i skuffelse over at hans tillitsvalgte ikke har gjort jobben sin. Samtidig presser dagligvarehandelen på for å øke sitt grunnlag for ytterligere inntjening gjennom å få kontroll med alle ledd i verdikjeden fra fjøsdøra og til kortautomaten. Representantskapsmøtet i Norges Bygdeungdomslag ser, som så mange andre, med uro på denne utviklingen. For oss, organisasjonen for ungdom på bygda, er landbrukssamvirket en garantist for levende bygder. Samvirket er til for bønder og bygdefolk over hele landet, ikke bare de som er lettest tilgjengelige for Rema-Reitan. Dermed genererer samvirket mange av de arbeidsplassene som er så viktige for at ungdom skal velge bygda framfor byen. Men, landbrukssamvirket må gire opp for å komme seg tilbake i posisjon. Det er bare samvirket selv som kan snu utviklingen, og viktigste samvirket kan gjøre er å bli bedre på kommunikasjon, mot sine kunder, og spesielt mot sine eiere. Ja, landbrukssamvirkets bedrifter er gode på produkter og markedsføring av disse. Mer er de spesielt gode på å markedsføre seg selv som de ideelle organisasjonene de egentlig er? Landbrukssamvirket har et godt omdømme hos forbrukeren, men omdømmet ville nok ha blitt enda bedre om forbrukeren virkelig hadde visst hva formålet bak samvirket hadde vært, i motsetning til eksempelvis Q-meieriene, som drives av internasjonal storkapital. Ungdom er en nøkkelgruppe i en slik tilnærming. Dagens unge blir stadig mer bevisste på hva de spiser, og hvor maten kommer fra. Dette bør landbrukssamvirket utnytte i langt større grad. De har de beste argumentene på sin side, det handler bare om å få dem ut. Når du er femti, feit og ferdig er du temmelig uforanderlig i matveien. Ungdom derimot… Kommunikasjonsutfordringene er enda større innad, mellom bedrift og eier. Det kan virke som om den dominerende tanken i landbrukssamvirket lenge har vært: ”hva kan du gjøre for ditt samvirke?” I stedet skulle det ha vært: ”hva kan samvirket gjøre for deg?” I sin evige jakt på rasjonaliseringsgevinst og markedsmakt har landbrukssamvirket kommet bort fra sine eiere. Bøndene har nærmest passive blitt vitne til at deres organisasjoner har gått seg bort i dårlig styrte rasjonaliseringsprosesser med temmelig maget utbytte. Og en kan da heller ikke forvente at dagens eiergenerasjon husker den egentlige grunnen til at landbrukssamvirket oppstod, og står last og brast uansett resultat.Nå er tiden inne for å finne tilbake til røttene. Hver enkelt eier i landbrukssamvirket må igjen føle stoltheten og viktigheten av å eie organisasjoner som letter bondens hverdag. Selv om slakteriet og meieriet nå ligger 20 mil unna, så skal landbrukssamvirket være tilstede som om de fortsatt lå to kilometer unna. For den bruker- og eiergenerasjon som nå er på vei inn i norsk landbruk, så må samvirket være et selvsagt valg. Kommunikasjon er igjen nøkkelen. Landbrukssamvirket må satse langt mer aktivt på konstruktiv dialog, spesielt med nye eiere. Bygdeungdom i 2010 er høyt utdannede, reflekterte og ofte utradisjonelle. Samvirket trenger sårt disse egenskapene for å fornye en struktur preget av konformitet, utvanning av fagkunnskap, og en dose god gammeldags maktarroganse.

På vegne av Representantskapet i Norges Bygdeungdomslag,

Anders Klaseie, bygdepolitisk nestleder